Skeive øyeblikksrapporter fra profilerte mammaer

Anne Lindmo og Helle Vaagland gir i vår ut boka «Heia mamma!», en mammabok som ikke glorifiserer mammarollen, som ikke handler om «yummy mummies».

(Dagbladet.no): De to har trillet mye rundt i Oslo sammen. Etter en god del mil utfordret de hverandre til å skrive om hele prosessen. Ærlig. Det skulle ikke bli noen hva-man-må-gjøre-for-å-bli-vellykket-mamma-bok.

- Boka består av øyeblikksrapporter. Små polaroide shots fra man lurer på om man skal tørre å bli gravid, fra man er gravid, via amming til man har et barn på fire år, forteller de to, som også samarbeider i NRKs Store Studio.

- Alle ljuger

- Det framstilles ofte som noe litt automatisk: at barn er noe man skal få. Men dere starter før det?

- Ja. Jeg har aldri hatt lyst til å bli gravid, men ble skremt av kreften til Kylie Minouge, sier Helle Vaagland.

Så ler hun.

HV: Neida. Men man skremmes litt av all propagandaen.

Anne Lindmo: Vi to har aldri vært verpesjuke. Så fortelles man at det kan bli for sent.

SKRIVER SAMMEN: Om de mindre vellykkede sidene ved å bli mamma. Foto: ARNE V. HOEM
SKRIVER SAMMEN: Om de mindre vellykkede sidene ved å bli mamma. Foto: ARNE V. HOEM Vis mer

HV: Da kan være det vanskelig å sette i gang. Man utsetter det hele tida.

AL: Man stabiliserer seg på et liv der man er ferdig med studiene ...

HV: Vil ha fast jobb ...

AL: Det er et intenst og ukomplisert liv.

HV: Selvnytende.

AL: Selvfokusert. Og babyfritt. Men så fikk to gode venninner av meg barn. Og da tenkte jeg «Det ser jo ikke så dumt ut.» Det var begynnelsen for meg.

Ferskvare

På Aschehougs pressekonferanse i Oslo i dag, leste Anne Lindmo fra en tekst der hun ser for seg at sønnen hennes får ansiktet bitt av av en hund. Grotesk - og morsomt. Vaagland leste en mer inderlig tekst, om det å ønske sin mamma til stede når barnet gråter.

- Når man hører om folk som får barn, så virker det som om alt går så fort at man nesten ikke rekker å registrere det. Hvordan rakk dere å skrive disse rapportene?

AL: Det er jo derfor alle ljuger om alt også, sier at alt gikk så fint.

HV: Og det er derfor vi er så uforberedt. De sanne historiene kommer ikke fram. Man er for opptatt av å oppleve det.

AL: Derfor har vi strevet med å gjøre det til nettopp en ferskvare.

HV: Og da må man bare sette seg ned og skrive. Jeg gjørde det, selv i perioder der jeg sov to timer og var kvalm.

Like kvalmt uansett

Både Vaagland og Lindmo har to barn, og boka ble til samtidig med nettopp nummer to.

- Så en del ting er like fra første til andre barn?

AL: Kvalme er kvalme ...

HV: Og det er like kvalmt uansett.

- Og annen litteratur om det å bli mor inneholder mange usannheter?

AL: De er kokt ned til minste felles multiplum. Det har jeg jo merket på meg selv, når man skriver på takkekort til tante at «Det går bra».

HV: «Vi er lykkelige...»

AL: Selv om mor er vettskremt, og ungen heller ikke er så langt unna. Det at «det går bra med mor og barnet» er jo verdens største ...

HV: Klisjé.

AL: Og løgn. Det betyr «Vi døde ikke», eller «Hun kom ut i koma, men er ikke sprengt i fillebiter.» Bra er ikke dekkende for hvordan man har det første døgn etter fødselen. Det er fantastisk, brutalt og voldelig, men ikke bra.

Boka kommer ut i februar. Dagbladet.nos barnløse litteraturavdeling lover å følge opp med mer når så skjer.