SKEIV FILM: «Weekend» handler om en «one-night stand» mellom to gutter som utvikler seg til noe mer. Men er det en homsefilm?
SKEIV FILM: «Weekend» handler om en «one-night stand» mellom to gutter som utvikler seg til noe mer. Men er det en homsefilm?Vis mer

Skeive skillelinjer

Er tida moden for å skrinlegge merkelapper som «homsefilm» eller «skeiv film»?

Filmen «Weekend» forteller historien om en «one-night stand» mellom to gutter som utvikler seg til noe mer. I den prosessen diskuteres privat og offentlig homoidentitet, homoekteskap, samt det å komme ut av skapet. Likevel mener regissøren, Andrew Haigh, at han ikke har laget en homsefilm, eller en «skeiv» film.

Skal man dømme etter filmens mottakelse, ser det ut som om Haigh har rett. Filmen fraskriver seg enkle kategoriseringer, og ser ut til å overskride grensen man gjerne trekker opp mellom «skeiv» film på den ene siden og film som går under betegnelsen «mainstream», på den andre.

Grensene er flytende, og skillene ofte kunstige. Men generelt kan man si at «skeiv» film ofte brukes om film med et homopolitisk budskap, først og fremst rettet mot et homofilt eller «skeivt» publikum. Noen mainstreamfilmer krysser også disse grensene, og slår godt an over det hele. Det mest kjente eksemplet fra seinere år er Ang Lees «Brokeback Mountain».

Den britiske filmen «Weekend» har også slått an i alle leirer, den har overrasket både publikum og kritikere, og vunnet en rekke priser siden den hadde verdenspremiere i USA for et drøyt år siden. Den positive mottakelsen har ikke minst overrumplet regissøren selv.

- Ikke i min villeste fantasi, hadde jeg drømt om noe liknende, sier han på telefon fra hjembyen Norwich.

- Det siste året har jeg nesten ikke fått tid til å gjøre noe annet enn å reise rundt med filmen. Etter hvert har jeg måttet sette ned foten.

Likevel kommer Haigh til Oslo i morgen for å overvære den norske førpremieren. Filmen har så ordinær kinopremiere fredag, og inngår også i minifestivalen «Skeiv Weekend» på Cinemateket i Oslo i helga, et kickoff for «Skeive dager», som arrangeres i hovedstaden fra 22. til 30. juni.

«Weekend» utspiller seg i løpet av en helg, hvor Russell (Tom Cullen) og Glen (Chris New), to rastløse sjeler i 20-åra, møtes på en homsebar en fredagskveld. Gode og brisne havner de under dyna sammen, for så å våkne opp til noe som sakte, men sikkert viser seg å romme muligheten for noe mer: et dypere forhold. Det er en setting mange vil kjenne seg igjen i, og en oppskrift som vi møter igjen og igjen i en lang rekke romantiske komedier hvor «gutt møter jente».

Det som gjør at «Weekend» skiller seg ut, er ikke bare at det her handler om to gutter, det er også den direkte og troverdige måten historien fortelles på, en stil som bringer tankene til britisk sosialrealisme ved inngangen til 60-tallet, den såkalte «kjøkkenbenkrealismen».

Andrew Haigh innrømmer at sjangeren har inspirert ham.

- Jeg ønsker å fortelle historier som oppfattes som virkelige, slik filmene fra den gang gjorde, sier han.

- Publikum skal ikke påtvinges følelser. De må gis rom og mulighet til å betrakte hovedpersonene ettersom livene deres utfolder seg.

Haigh har også vært veldig bevisst på at han har ønsket å fortelle en universell historie, på tross av at protagonistene er homofile. Men han legger ikke skjul på at han lenge var usikker på hvordan filmen ville slå an, og at han anså risikoen for at den ville havne i båsen «skeive filmer» som overhengende.

Bekymringen speiles i den ene av de to protagonistenes utsagn om sitt eget kunstprosjekt. Kunststudenten Glen tar opp på bånd samtaler med de guttene han har gått til sengs med kvelden før, lydsnutter som han ønsker å integrere i en kommende utstilling. Men han regner ikke med at utstillingen vil få noen oppslutning: «De homsene som kommer og tror at de vil få se pikk, vil bli skuffa. Siden det handler om homosex, kommer heller ikke heteroene. De ville kommet for å se sult, voldtekt, sykdom, hva som helst, bare ikke homosex ...».

Dette gjenspeiler et problem for mange «skeive» filmer. Haigh mener å se en tendens til at filmer med homofilt innhold blir sett ned på. Man knytter rollefigurene opp mot deres seksualitet, og de blir aldri tredimensjonale skikkelser, bare representanter for en legning eller en livsstil.

- Derfor har det vært helt avgjørende for meg å bruke tid på å utvikle rollefigurene grundig, sier han.

- Mange som ser «Weekend» vil nok første tenke: okay, her har vi nok en typisk homsefilm. Akkurat det har vært bevisst fra min side. Men så, sakte, men sikkert, begynner jeg å kle av rollefigurene, lag for lag. Jeg forsøker å gå dypere og dypere inn i hvem de er, slik at publikum kan forstå deres tankesett og handlemåte. Gjennom å gjøre det tror jeg at deres kamp vil framstå allmenngyldig. Jeg tror nøkkelen ligger i nettopp det å bryte ned en rollefigurs personlighet, først da vil det gå opp for publikum at vi alle i bunn og grunn sliter med de samme problemene.

Haigh underslår imidlertid ikke at seksualitet også er viktig for hans figurer, og i «Weekend» skildres det seksuelle forholdet mellom hovedpersonene like realistisk og ujålete som alt annet, men det dreier seg ikke bare om sex.

- Å være homo er bare en lite del av disse menneskenes liv, sier han.

- Kunne du ikke da like gjerne ha laget filmen med en mann og en kvinne i hovedrollene?

- Nei, det ville vært utenkelig. Jeg ønsker nemlig også å diskutere hvordan det faktisk er å være homofil i dag. Hvilke problemer det byr på. Det er en veldig viktig del av filmen.

Etter at «Weekend» er blitt vist på et hundretall festivaler verden over, har Haigh etter hvert merket seg noen reaksjonsmønstre, som - understreker han - nødvendigvis må bli generaliseringer.

- Det homofile publikummet er selvfølgelig vare for historiens skeive elementer, heterofile

kvinner ser ut til å engasjere seg voldsomt i kjærlighetshistorien som utfolder seg, mens heterofile menn er mest opptatt av de eksistensielle spørsmålene som hovedpersonene stiller, hvem er de og hva vil de gjøre med livene sine.

Som filmskaper er det også disse eksistensielle spørsmålene som opptar Haigh.

- På et eller annet tidspunkt sliter alle med å finne seg selv, sier han.

- Hva vil vi med livene våre og hvordan kommer vi oss dit. Det er det som er hovedtemaet i «Weekend». For meg var det fint å utforske dette innenfor den homofile rammen. De som så ønsker å kalle filmen «skeiv» eller «homo», må gjerne gjøre det. For meg er det en film med homofile rollefigurer, hvor homofile erfaringer beskrives og homosaker diskuteres, men selv føler jeg at merkelappene, slik de brukes i dag, er irrelevante.

Tror så Andrew Haigh at det er på tide å skrinlegge begrepet «skeiv film» i vår frigjorte og likestilte tid?

- Jeg tror det er en del av menneskets natur å sette ting i bås, svarer han.

- Hvis ikke blir livet rett og slett for kaotisk for mange. Derfor vil også folk fortsette å sette merkelapper på film. Jeg tror «skeive» filmer vil bestå, og disse filmene vil alltid ha sitt publikum, som i hovedsak vil være homser og lesber, i alle fall så lenge det ikke dreier seg om filmer med store budsjetter og kjente skuespillere.

Selv spilte Haigh inn sin film på 16 dager, og hadde et budsjett på beskjedne 120000 pund. Den formidable suksessen har gitt ham mer tid og penger til å lage neste film.

- Å få muligheten til å lage en ny film er i grunnen alt jeg kunne ønske meg, sier Haigh.

- Men det forårsaker også en del hodebry. Hvilket prosjekt bør jeg satse på? Det finnes nok av historier om regissører som plutselig har fått tilgang til store budsjetter og stjerneskuespillere, og så har det gått utforbakke.

Haigh kan ikke si så mye om hva hans neste film vil handle om. Han kan imidlertid bekrefte at den ikke kommer til å befolkes av homofile rollefigurer.

Jonas Rein Seehuus er skribent og tv-journalist.

Sinte unge menn? Filmen "Weekend" (med Tom Cullen og Chris New i hovedrollene) er inspirert av britisk kjøkkenbenkrealisme, en sjanger som oppsto på slutten av femtitallet.
Sinte unge menn? Filmen "Weekend" (med Tom Cullen og Chris New i hovedrollene) er inspirert av britisk kjøkkenbenkrealisme, en sjanger som oppsto på slutten av femtitallet. Vis mer