Skepsis til barne-MGP

ET JUNIOR-MGP er neppe et sunnhetstegn. Jeg skal være forsiktig med å uttale meg bastant om skadevirkninger, og da tenker jeg ikke på musikksjangeren som forbindes med Melodi Grand Prix, men på det trøkket barn blir usatt for. Forrige helg var det europeisk Melodi Grand Prix Senior -finale, og lørdag arrangerte NRK Melodi Grand Prix Junior i Oslo Spektrum. Mens Senior-varianten er morsom/ufrivillig morsom, sitter jeg igjen med en dårlig magefølelse etter Juniorutgaven.

MGP-JUNIOR er, i motsetning til voksenversjonen som fyller 50 år i år, bare en håndfull år gammel. Det begynte som en landskamp mellom Danmark og Sverige, som Norge var raskt ute å henge seg på. Den nordiske slagerkonkurransen for barn har på tre år vokst seg raskt og omfatter nå 18 land. Konkurransen inviterer barn i alderen åtte til seksten år, og de må selv lage og framføre tekst og melodi.

ÅRETS NORSKE MGP-jr-vinner er Malin Reitan (9). Jeg skal ikke vurdere de ulike ti bidragene. Men å la så små barn konkurrere med ungdommer, blir jo noe underlig. Det er klart at tenåringer er på en annen planet både musikalsk og mentalt. Det er ingen andre sammenhenger hvor en tredjeklassing konkurrerer mot 10. klassinger. Kriteriene man kjemper om seernes gunst på, er veldig forskjellig. Og det er klart at i denne sammenhengen er musefletter, lav alder og masse sjarm det sterkeste kortet. Men det får så være.

DET MEST KRITISKE med barnas Grand Prix er det presset barna og spesielt vinneren blir utsatt for. Min kollega i Oslo Spektrum fortalte om en vettskremt finalist som nærmest ble trampet ned av 60 artister og dansere. Wig Wam-Glam fikk løftet henne unna det kaoset som rådet på scenen og i kulissene etter at tv-kameraene var skrudd av. Og hva en sånn seier fører til av mentalt stress, kan jeg bare forsøksvis sette meg inn i.

JEG HAR SELV vært med på å dekke europeisk MGP-jr.-finale, og sett skuffelsen og fortvilelsen ri små barn. Jeg husker godt jeg måtte legge bort kamera og være en trøster. De bildene jeg kunne fått, ville jeg ikke formidle - selv om voksne hatt gått av å se barnlig nederlag oppløst i tårer. Barn er ikke små voksne. Dette gjorde vondt.