Anmeldelse: «Vinnerhjerte» av Ingerid Stenvold

Skidronningens sarte sjel

Biografien om Marit Bjørgen er like stødig som skiløperen, men står bare til bronse.

Marit Bjørgen gir ut biografi i samarbeid med NRK-journalist Ingerid Stenvold. Foto: Lars Petter Pettersen/Kagge forlag
Marit Bjørgen gir ut biografi i samarbeid med NRK-journalist Ingerid Stenvold. Foto: Lars Petter Pettersen/Kagge forlag Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Over en øl med tidligere fotballrabagast og nåværende tv-profil Bernt Hulsker, luftet jeg følgende tanke: Hvorfor blir fortellingen om de største idrettsstjernene våre i så liten grad til gode biografier? Jeg brukte Hushovd og Bjørndalen sine bøker som to eksempler. Hulskers svar var kontant og innlysende: «Paradokset er at de virkelig store utøverne ikke har opplevd noen ting!».

Interessant litteratur?

Når de beste atletene bretter ut liv i bøker ender det dessverre ofte i forutsigbare fortellinger. Toppidrettens asketiske og strømlinjeformede tilværelse er ikke nødvendigvis en svir å lese om. I møte med biografien om Marit Bjørgen er ikke Hulskers sleivspark så dumt. «Vinnerhjerte» er ført i pennen av journalist og nyhetsanker Ingerid Stenvold. Under lesningen melder spørsmålet seg: Kan fortellingen om et tvers gjennom fint menneske og ytterst sympatisk skiløper, bli til interessant litteratur?.

«Vinnerhjerte» starter på bunnpunktet i en karriere som fra start til mål er fylt med forventning om seier og suksess. Under VM i Liberec er Marit Bjørgen storfavoritt, men ender på nittendeplass i 15 kilometer med skibytte. Året er 2009: «Etter målgang ville hun bare reise fra stadion med en gang, uten å snakke med noen. Men Kristin hadde tatt VM-sølv med et av sine beste løp noensinne. Kristin fortjente å bli løftet fram. Så Marit holdt ut. Hun tørket tårene, rettet ryggen og gikk hele runden med journalistene.»

Bygdejenta som ble best

Innledningen av «Vinnerhjerte» bringer oss til den største utfordringen i fortellingen om tidenes norske vintersportsutøver: Finnes det noe å fortelle utover det bildet vi allerede har av Marit Bjørgen? Den beskjedne bygdejenta som ble den største stjerna av alle? Omsorgsfull, oppofrende og empatisk. «Vinnerhjerte» bekrefter i aller høyeste grad det etablerte bildet av Bjørgen som ei beskjeden bygdejente som selv uten snev av spisse albuer blir skisportens største stjerne. Heldigvis bringer Ingerid Stenvold oss i «Vinnerhjerte» litt lenger inn i hodet på Marit Bjørgen.

Der merittene hennes, sett utenifra, er en enestående rekke av seirer og suksess, rommer tankene i boka overraskende mye usikkerhet, maktesløshet og tvil. Her ligger også biografiens største kvalitet. Den tør å åpne seg i større grad mot de sidene som oppleves krevende og vanskelig. Finn en autorisert biografi om en mannlig idrettsutøver som åpner såpass mye opp rundt disse tingene. Jeg tror ikke du finner den biografien med det første.

GLEMTE SEG: Marit Bjørgen glemte plutselig gamle vaner, da hun skulle bli hyllet etter åpningsrennet på Toppidrettsveka. Video: Særsland / Løkås. Vis mer

Effektiv

Inntrykket man sitter igjen med er dette: «Vinnerhjerte» er ikke en bemerkelsesverdig biografi. Litterært bærer den preg av en journalistisk effektivitet som ikke alltid fanger opp de taktile detaljene som kunne løftet fortellingen om Marit Bjørgen et hakk over det vanlige i sportsbiografisammenheng.

Til tross for at «Vinnerhjerte» verken er særlig litterært spennende eller byr på mange spektakulære historier, har den en essensiell styrke som redder prosjektet: Den framstår til tross for sine svakheter som en anstendig og konsekvent lavmælt beretning om et menneske med en ekstrem begavelse, men med en forsiktig framtoning.

«Vinnerhjerte» er en sterk, snill, og direkte fortalt biografi. En smule kjedelig til tider, som en litt for sober fortelling om et enda mer sobert menneske.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer