- Skien, Hamar og Moss er ondskapens akse

Bård Tufte finner formen.

Sunn, veltrent og ikke-røyker. Bård Tufte Johansen glir nesten inn i rollen som folkekjær lørdagsyndling.

Nå gjenstår det bare at han slutter å komme med politisk ukorrekte uttalelser.

– Det er litt skummelt med sykling til jobben. Når jeg kommer fram og går og dusjer i trimrommet så føler jeg meg som konsernsjefen i Aker Kværner. Jeg blir en alfahann. Begynner å se ned på folk og forvente at ting blir gjort.

På midten av nittitallet røykte Bård Tufte Johansen 90 om dagen. Ifølge Harald Eia var han et fysisk vrak. Ikke nå mer. Han løp halvmaraton i høst, og er rank og spenstig som bare en tynnhåret 39-åring kan være.

– Det er livsfarlig å sykle til jobben. Det gjør noe med selvtilliten. De som har satt i gang den sykle til jobben-aksjonen veit ikke hva de har gjort, legger han til.

Andre kropper
Han prøver å tone ned inntrykket av treningsiveren, men det er ikke tvil: han er klar for å lede idrettsgallaen på Hamar lørdag. Hvis det hadde vært en fysisk kvalifiseringsrunde for å få jobben, ville en utmattet forgjenger Dan Børge Akerø ha måttet slått ut med armene og ledd avvæpnende.

– Det er ganske mange i mitt miljø som trener og holder seg i form. Sånn er det vel bare.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ja, hvorfor det?

– Det er kanskje litt som man har sett i Amerika. Når du flytter til byen begynner du å trene, og passer bedre på kroppen. Hvis du kommer litt ut på landet ser folk litt annerledes ut.

– Hva mener du?

– De er jo litt tykkere og har litt andre kropper.

Verdens streiteste sal
Bård Tufte Johansen er en hybrid. Gjennom hele sin tv-karriere har han vært tøysete komiker, men samtidig den litt mer seriøse programlederen i de fleste produksjonene han har vært med på. Noen mener han har et klart talent som lørdagsunderholder, og at det bare står på ham selv om han vil aksle rollen. Idrettsgallaen er kanskje en prøvestein.

– Det er jo verdens streiteste sal: Hamar og toppidrett. Jeg har måttet droppe et par ideer til innslag som ble helt feil, sier han og fortsetter:

– Men det er klart at du dras i retning av det du føler du behersker. Jeg har jo vært programleder i team Eckbo og Team Antonsen og sånn. Dessuten har for eksempel komikeren Will Ferell ledet idrettsgallaen ESPN-awards, så det finnes jo andre måter å gjøre dette på.

– Hvordan blir det når du skal si «Det har vært et fantastisk idrettsår»?

– Jeg klarer nok ikke det like bra som Dan Børge. Han bruker ikke manus, og da er det lettere å male på med følelser og sentimentalitet. Det kan hende jeg blir litt krøkkete når jeg skal si fra scenen «det skal bli spennende å se hvem som vinner prisen for årets ildsjel».

Hore for latter
Han kaller lørdagsunderholdning for en «adjektivlek i skryt».

Alternativet er å rakke ned og være ironisk, men det funker ikke så bra, mener Johansen.

– Du blir en hore for latter. Du gjør det som folk ler av eller gir respons på, og jeg er litt redd for å gå for langt.

Fredrik Skavlan utbrøt for noen år tilbake i et intervju med de gamle gitarkameratene: «Dere jo bare fortsette». Bård Tufte Johansen og de andre i kretsen rundt mobber han fortsatt.

– Hvis jeg gjør noe liknende på lørdag, så kommer jeg til å få høre det lenge, sier Johansen.

I humorprogrammet som la grunnlaget for karrieren til Bård Tufte Johansen og Harald Eia, «Lille Lørdag», var Johansens programlederrolle en slags parodi på den klassiske lørdagsunderholderen.

En type som mer enn gjerne brukte standardbegreper som «går av stabelen».

Hamar-sang?
– Jeg er blitt litt fanget av all ironien. Da vi skulle lage forhåndsreklame til idrettsgallaen ville innslagsprodusentene at jeg skulle si «på lørdag går idrettsgallaen av stabelen». He, he. Men det kunne jeg jo ikke.

Bård Tufte Johansen er på bortebane.

– Ja, veldig på bortebane. Noen ganger skjønner jeg ingen ting. På et av redaksjonsmøtene var det en som sa at vi kanskje kunne få Rod Stewart til idrettsgallaen, og da jublet alle. Jeg forsto ikke hva som foregikk, og tenkte kanskje det var skjult kamera. Men det var seriøst. De var glade fordi han kunne solgt litt billetter. De må jo fylle hele Hamar OL Amfi.

NRK-kollega Håkon Moslet ble truet med innreisenekt til Hamar, etter at han mente Stevie Wonder-konserten i Vikingskipet var tidenes feilbooking i Norge.

Moslet skrev at det bare kom til å dukke opp lokalbefolkning med fleecejakker.

– Ja, med firmalogoer på jakka og sånn. He, he. Men han har litt rett, da. Skien, Hamar og Moss er jo ondskapens akse av døve byer, sier Johansen – selv oppvokst i Skien.

– Men det er noe positivt med dem også. Det er som regel ganske fine og frie folk. Det er ikke noe mas om å flytte hjem igjen. De har ikke noen sanger som handler om byen sin. For det er vel ikke noen Hamar-sang?!

Han svarer selv:

– Jeg håper ikke det.