Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skikkelig skremt av ondt hotell

Dagbladet.nos lesere har kåret Stanley Kubricks «Ondskapens hotell» til tidenes mest skremmende film. Hvilken scene er verst? Si din mening!

«Ondskapens hotell» ble spilt inn i Elstree filmstudioer, og det som skulle bli en 17 ukers filmperiode, ble til over det dobbelte. Den perfeksjonistiske regissøren er kjent for å drive skuespillerne sine til vanvidd. Blant annet skal han ha filmet en kort scene der Jack Nicholson bare går over veien hele 50 ganger.

Filmen handler om far Jack, mor Wendy og sønnen Danny Torrance som skal overvintre på høyfjellshotellet Overlook. Handlingen er nesten stillestående, og bildene er oversiktlige, med flere panoramabilder. Samtidig skjer det store forandringer med Jack, den skrivende familiefaren som ender opp ravende gal.

Effektfull kamerabruk

Med «Ondskapens hotell» satte Stanley Kubrick standard for bruken av steadicam. Et 35 mm-kamera blir plassert på skulderen til skuespilleren, og bildene tilsvarer dermed karakterens blikk. Kubrick gjorde forsøk på dette i «2001: En romodyssé» i 1968, men det var ikke før i grøsseren basert på Stephen Kings bok at teknikken ble utnyttet til fulle.

Du husker kanskje scenen der Danny kjører rundt på tråsykkel. Her klippes det mellom Dannys blikk - det han ser - og bilder av ham mens han tråkker seg rundt i korridorene. Denne vekslingen mellom objektivt og subjektivt kamera blir særlig effektfullt når vi med Dannys blikk plutselig «ser» de to tvillingene og vegger som bader i blod.

Skremt blir vi også av Dannys beskyttende ånd Tony, som gjennom pekefingeren til Danny tegner «redrum» på døra, «murder» baklengs, mens han påtrengende gjentar ordet gang på gang. Det er som et mordvarsel, og med historiene om tidligere familiedrap skjerpes spenningen gjennom denne scenen.

Kontroll og kaos

Arnstein Bjørkly trekker i boka om Kubrick fram metaforene «overblikk» og «labyrint» for alle Kubricks filmer. Disse er konkret tilstede i «Ondskapens hotell», som utspiller seg nettopp på hotell «Overlook»:

Jack stirrer med sitt halvgale blikk ned i en perfekt modell av den labyrintiske hekken, idet vi har sett kona Wendy og sønnen Danny gå inn i den virkelige labyrinten. De finner ikke veien ut. Samtidig skjønner vi at Jack må være besatt av en slags ond ånd.

Denne scenen virker også som et slags «frampek» mot avslutningsscenen, der Jack Torrance jakter med øks på Danny i en snøkledt labyrint. Dette er en spenningsmettet scene på det ytre plan.

Mer indre spenning er det imidlertid i scenen der vi ser forfatteren Jack gjennom en hel dag klapre i vei på skrivemaskinen sin. Da Wendy sniker seg bort for å se på verket, viser det seg at det eneste Jack har skrevet over hundrevis av sider er «All work and no play makes Jack a dull boy».

Virkelighet eller fantasi

De absurde scenene fra baren der Jack får seg en drink, er også skremmende. Her ser vi en mann som er iferd med å gå ut av sitt gode skinn. Men hva er virkelig og hva er fantasi?

Dette spørsmålet forsterkes også av Dannys synskhet, hans «shining». Vi vet at det har hendt «onde» ting ved hotellet tidligere. Tony forteller Danny at det ikke er virkelig. «It's just like pictures in a book,» hører vi. Likevel tror vi Overlook hotell er besatt av onde krefter, og blir skremt av både spøkelser som Jacks galskap.

Hva skremmer deg ved denne filmen? Hvilken scene er verst? Delta i diskusjonen!

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media