Skikkelighetens allianse

TAKKET VÆRE

alliansen Høybråtenhagen er den sovende blasfemiparagrafen reddet. Restene etter den autoritære kristne kulturarven skal fortsatt prege vårt moderne samfunn. Religiøse skal beskyttes ved særskilt lov. Selv skal jeg tåle inderlig vel ukentlige, sjikanøse, skriftelige og

muntlige ytringer fra kristne mennesker som beskylder meg for å være djeveldyrker og fundamentalist. Det skulle bare mangle. Komikere har iallefall grunn til å være glade. Spenningen rundt eventuell

straffeforfølgelse skal fortsatt følge moromennesker når de tar for seg religion i sine ytringer. Ikke noe er mer pirrende. At den Høyre-støttede alliansen nå velger å ignorere både Kirkerådet, den kloke Ytringsfrihetskommisjonen og Strafferettskommisjonens anbefalinger og overser at religion er blitt et selvstendig kriterium i den nye loven om forbud mot etnisk diskriminering, sier sitt. At religiøse mennesker også er beskyttet av Menneskerettighetene, er heller ikke tilfredsstillende for denne skikkelighetens allianse. Verre er det atNorges rolle som refser av autoritære staters forfølgelse av religions- og kulturkritikere, fortsatt vil være svekket. Hvem trenger å ta nasjoner alvorlig som selv har lovpålagt straff for dem ytrer seg religionskritisk?

SPØRSMÅLET

kan stilles om vi ikke snarere trenger lovgivning til beskyttelse av ikke-kristne mennesker i dette landet. Vi har f. eks. lover som gjør at en hel nasjon må gå på filttøfler hver gang en håndfull mennesker befinner seg på gudsstjeneste i nabolaget. «Ved kirke eller

gudstjenestested er det mens helligdagsfreden varer ikke tillatt å forstyrre gudstjenesten med unødig larm eller arbeid eller annen forstyrrende virksomhet», heter det i § 3 i Loven om helligdager og helligdagsfred. Støyen fra kirkeklokker står det ingenting om. Dette er ingen sovende paragraf. Sist pinse rykket politiet ut. Bøter venter enkelte med gressklipper. At halvparten av enhver regjering fremdeles må tilhøre statens eget trossamfunn i dette landet, er jo heller ingen pen blomst i vår flerkulturelle hage. På det mer private planet har vi stadig en praksis som sier at det er nok at kun en forelder melder et lite barn inn i det samme trossamfunnet, mens det må konsensus mellom to foreldre å få dem ut igjen! Og på mangfoldets dag, 17 mai, blir skoleelever uansett livssyn mange steder tvunget til å ta en tur innom Kirken der en gudstjeneste er integrert i ruta for barnetoget. Vi kunne fortsette med mange eksempler.

MENS HØYBRÅTEN

jubler over Hagen som reddet en antikvarisk rest av 1800-tallets begredelige lovgivning på religionsfrihetens område, finner vi det betimelig å minne om: Religionsfrihet innebærer også retten til frihet fra religion.