STØYENDE: Frislippet av motorferdsel oppleves som et angrep på den norske friluftslivskulturen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsbilde: Jacques Hvistendahl
STØYENDE: Frislippet av motorferdsel oppleves som et angrep på den norske friluftslivskulturen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsbilde: Jacques HvistendahlVis mer

Skiløperen plages mest

Forskning viser at motorisert ferdsel gjennomgående skaper konflikter med ikke-motorisert ferdsel og at påvirkningen mellom gruppene er ujevn.

Debattinnlegg

Snøskutersporten får snart klarsignal av miljøvernmyndighetene til å innta naturen for fullt. Historisk skiller Norge seg fra alle andre land i nordområdene i vår restriktive holdning til motorsport i utmark. Natur, stillhet og fysisk aktivitet er grunnsteiner for folkehelse og livskvalitet og dermed samfunnsøkonomi og framtidige distriktsnæringer. Når denne skansen faller gir vi fra oss fra oss ett unikt aktivum i global sammenheng uten først å bygge opp kunnskap om konsekvensene.

Frislippet av motorferdsel oppleves av mange som et angrep på den norske friluftslivskulturen og dypt forankrede normer om naturbruk. Forskning viser at motorisert ferdsel gjennomgående skaper konflikter med ikke-motorisert ferdsel og at påvirkningen mellom gruppene er ujevn; skiløperen plages mer av skuterkjøreren enn omvendt. Denne ulikheten har vært grunntanken i norsk lovgivning og praksis så langt. Selv om mange synes rekreasjonskjøring med snøskuter er spennende, utfordrende og sosialt, så gir det gir ingen effekter som er i tråd med et mer bærekraftig samfunn eller bedret folkehelse. Fornøyelseskjøring med snøskuter er forurensende, støyende, energikrevende og passiviserende i en befolkning som snarere trenger mer og ikke mindre fysisk aktivitet.

«Forsøket» vil raskt etablere en praksis i store deler av landet som blir nær umulig å stramme inn igjen. En tidligere forsøksordning viste at kommunene ikke var i stand til å lage motorferdselsplaner i tråd med retningslinjene uten statlig inngripen. Miljøkompetanse og kapasitet er gjennomgående svak i kommune Norge. Kartleggingen av sårbare områder er meget mangelfull og vi har utilstrekkelig kunnskap om fortrenging av ikke-motorisert friluftsliv, reduserte naturopplevelser, forstyrrelse i hytte- og rekreasjonsområder og effekter på dyreliv.

Presset på å liberalisere motorferdsel i utmark reflekterer skiller i politikk og befolkning. Motorsport er en sosial aktivitet og et identitets uttrykk for mange grupper, ikke minst yngre deler av befolkningen. Utmarka i Norge blir i økende grad en lekegrind hvor miljøaspektet svekkes i beslutningene om bruk og vern. Diskusjonene om forsøksordningen er en normativ og politisk tautrekking. Miljøverndepartementet forsøker å sukre pillen med løfter om evaluering av forsøket. Men ballen ruller nå, og det ser ut til at kunnskapsgrunnlaget i beste fall kommer til å løpe etter uten å få særlig innvirkning på farten.