FORHANDLER: Ivanka Trump, presidentens datter, tok sete som USAs fremste forhandler i presidentens sted under toppmøtet i G20 i Hamburg i Tyskland. Det er en statsskikk som vekker oppsikt. President Donald Trump bryter med de andre store landene og står ganske ensom i G20. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Ludovic Marin
FORHANDLER: Ivanka Trump, presidentens datter, tok sete som USAs fremste forhandler i presidentens sted under toppmøtet i G20 i Hamburg i Tyskland. Det er en statsskikk som vekker oppsikt. President Donald Trump bryter med de andre store landene og står ganske ensom i G20. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Ludovic MarinVis mer

President Donald Trump ensom i G20

Skilsmisse med angrefrist

Donald Trump er som president fortsatt i lære, han stanger hodet mot veggen av lederne for verdens andre ledende økonomier, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

For første gang har stats- og regjeringssjefene forlatt et toppmøte i G20, som ble dannet i 2008, etter å ha underskrevet ei felles slutterklæring som understreker en grunnleggende splittelse. Ikke overraskende er det USA, med president Donald Trump i spissen, som bryter ut av fellesskapet. Ikke overraskende gjelder bruddet klima og energi. Toppmøtet «merker seg» «avgjørelsen fra USA om å gå ut av Paris-avtalen», mens alle de andre kaller avtalen for «irreversibel». Det endte som «G19+1».

Verten, Tysklands forbundskansler, Angela Merkel, oppsummerte etterpå: «Jeg hadde sagt at det er nødvendig å finne et forlik, men samtidig at vi ikke skjuler våre uenigheter. Det er dette vi har gjort.»

Trump er ikke i stand til å ta lederskap, han står aleine mot lederne for de atten andre største økonomiene i verden og EU. Fra Trump ble innsatt har Merkel gjentatte ganger markert politisk avstand til ham. Om hennes natur hadde vært noe mer frivol, kunne hun i Hamburg ha sunget med Bob Dylan: «Når du går din vei og jeg går min

Flere har utnevnt Merkel til Vestens nye leder, men hun og Tyskland vil ikke ha denne rollen, hun vil dele ansvar og er lettet over å ha fått president Emmanuel Macron i Frankrike som lagspiller. I dagens uoversiktlige og usikre verdensbilde er det mest av alt EU, når medlemslandene kan stå sammen, som må ta lederskap. EU står mellom uberegnelige Trump og en truende president Vladimir Putin i Russland, samt en svært plagsom president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Hamburg var Merkel naturligvis lederen, og hun håndterte Trump, Putin, Erdogan og andre etter tur. Sett i forhold til alt som kunne ha gått galt, gikk det bra. Klima var ikke det eneste vanskelige punktet. Der har forresten Macron ikke gitt opp å overtale Trump. Han innkalte til et nytt toppmøte om Paris-avtalen 12. desember om finansiering av klima-tiltak. Han får dessuten Trump som gjest i Paris på Bastille-dagen 14. juli. Når det gjelder energi, som er nøye knyttet til klima, fikk Trump igjen inn sitt avvikende syn: USA skal hjelpe andre land med å «bruke fossile brensler på en reinere og mer effektiv måte». Det var ikke lett å svelge, særlig ikke for Macron og Merkel.

Frihandel var også et vanskelig punkt, med noen underlige motsetninger. President Xi Jinping fra Kina forsvarte absurd nok frihandel imot Trump fra USA, og staben til Trump omtalte etterpå Xi som president i Taiwan. Midt under ledernes møte løftet Macron opp sin iPhone, fra selskapet Apple i USA, som er satt sammen av deler fra alle verdenshjørner. «Jeg vil ikke at en stykker opp verdensmarkedet», sa han, en fransk president i hyllest til teknologi fra USA. Statsminister Theresa May fra Storbritannia brenner for frihandel, men skal lede landet ut av verdens største fellesmarked, EU. Hun kjemper for å få avtaler om frihandel med alle verdens land, men kan juridisk ikke forhandle med noen før landet er ute av EU. Globalisering må også ta hensyn til ofrene for globalisering, måtte hun medgi. Både valgseieren for Trump og britenes utmelding av EU har delvis årsak i dette. Globalisering må altså «tjene folket», en innrømmelse som er en seier for de mange fredelige demonstrantene mot G20 i Hamburg, men ikke for de voldelige bråkmakerne som gjorde hærverk i byen. I det endelige forliket lover landene å kjempe mot proteksjonisme, men godtar forsvarstiltak mot prisdumping for å tekkes Trump. Under dette ulmer det strid mellom USA og Kina om stål.

For noen iakttakere overskygget det første møtet mellom Trump og Putin hele toppmøtet. De hadde satt av en halv time, men møtet varte i to timer og et kvarter. Putin sa etterpå at Trump var annerledes å møte ansikt til ansikt enn å se på fjernsyn, antakelig til det bedre. De fikk på plass våpenhvile i en del av Syria, som det gjenstår å se hvor lenge varer. Alle deltakende land er lettet over å se Putin og Trump på talefot. Men i EU er man nok litt redd for om Trump lar seg forføre av en lur Putin. Det bør også det ultra-konservative regjeringspartiet i Polen frykte, som før toppmøtet mottok Trump med stormende jubel.

Billedlig fikk verden se et merkelig trekk ved det dynastiske regimet som Trump har innført i republikken Amerikas Forente Stater, da dattera Ivanka satt ved bordet under forhandlingene om klima i farens sted, i stedet for utenriksministeren. Trump er i sin fulle rett, som Merkel sa, til å sette hvem han vil der, men hva Ivanka gjør mellom Putin, Xi, May, Merkel og Macron reiser spørsmål om hvem Trump stoler på.

Fra EU har Trump fått skilsmisse - med angrefrist. Macron skal mekle.