DYREBARE SEKUNDER: Fluorsmøring er skisportens nye doping. Man kan nemlig spare dyrebare sekunder. Selv om fluorholdig skismøring er rådyr, er den tatt i bruk av mange. På toppnivå, som i vinter-OL, brukes fluorprodukter nå i absolutt alle renn, skriver lederen av Framtiden i våre hender. Foto: Bjørn Langsem
DYREBARE SEKUNDER: Fluorsmøring er skisportens nye doping. Man kan nemlig spare dyrebare sekunder. Selv om fluorholdig skismøring er rådyr, er den tatt i bruk av mange. På toppnivå, som i vinter-OL, brukes fluorprodukter nå i absolutt alle renn, skriver lederen av Framtiden i våre hender. Foto: Bjørn LangsemVis mer

Fluorkarboner:

Skimedaljer med giftig bakside

Langrennshelter og elitemosjonisters kamp mot sekundene er en alvorlig miljøtrussel.

Meninger

Denne helga gikk Holmenkollmarsjen av stabelen, ett av de viktigste målene i skisesongen for elitemosjonistene, i hvert fall i Oslo-området. For å få høyest mulig fart i sporet, velger mange å benytte seg av skismøring med fluorkarboner.

Fluorsmøring er skisportens nye doping. Man kan nemlig spare dyrebare sekunder. Swix og andre produsenter har utviklet en smøring som gir litt bedre glid og litt mindre is i rubben. Selv om fluorholdig skismøring er rådyr, er den tatt i bruk av mange. På toppnivå, som i vinter-OL, brukes fluorprodukter nå i absolutt alle renn.

Disse stoffene er miljø- og helseskadelige. Noen av fluorkarbonene kan føre til fosterskader hos pattedyr, skader på indre organer og virke kreftframkallende ved gjentatt eksponering. Bare en brøkdel av fluorkarbonene er tilstrekkelig utredet med tanke på mulige skadevirkninger for miljø og helse.

Opphopning av slike gifter i naturen er nå en av de største miljøutfordringene vi står overfor. Fluorkarbonene er påvist i luft, vann, dyr, planter og mennesker over hele verden. Det finnes trolig rundt tre tusen forskjellige fluorkarboner, også kalt PFAS, på markedet.

Den store bruken skyldes blant annet at stoffene er vann- og smussavstøtende. Utover skismøring kan du støte på den i barneklær, kosmetikk, matemballasje og elektronikk, for å nevne noe. Til og med tanntråden du bruker kan ha fått bedre glid av giftige fluorkarboner.

Etter Holmenkollmarsjen og vinter-OL ligger det igjen store mengder fluorkarboner i skisporet. Disse stoffene har mye til felles med mer kjente miljøgifter som DDT, PCB og bromerte flammehemmere. Når de først er sluppet ut, tar det mange tiår før naturen bryter dem ned til ufarlige stoffer. De kan forgifte drikkevann, elver, vassdrag og fjorder. Til slutt kan de havne på tallerkenen din. Får man først stoffene inn i kroppen, kommer de ikke ut igjen, men lagres i blod og fettvev.

Skismørere rapporterer om helseplager etter å ha pustet inn damp fra fluorholdig smøring. De samme stoffene brukes til å impregnere allværsklær, turutstyr, barnevotter og barnevogntrekk. Tekstilarbeiderne i Kina puster inn akkurat de samme stoffene som har gitt norske skismørere alvorlige lungeproblemer, og tekstilarbeiderne har dårligere beskyttelsesutstyr enn smørerne.

Framtiden i våre hender krever at regjeringen, med klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) i spissen, jobber for et europeisk forbud mot miljøgiftige fluorkarboner. I påvente av forbudet, må norske politikerne innføre en høy nasjonal avgift på produkter som inneholder disse stoffene. Det vil sette fart på utviklingen av giftfrie alternativer.

Fram til forbudet er på plass, bør norsk vinteridrett gjøre alt i sin makt for å spre færrest mulig gifter i norsk natur. En god start kan være å erklære Holmenkollmarsjen som fluorfri sone fra neste år. Vinter-OL i 2022 bør bli en giftfri folkefest. Samtidig kan Swix, som er størst på det norske smøremarkedet, enkelt slutte å selge skismøring med fluorkarboner til privatpersoner.

En giftfri natur må stå høyere enn noen sekunder raskere tid i et mosjonistrenn, eller noen ekstra kroner på bunnlinja til Swix.