Fra venstre: Therese Johaug, kommunikasjonssjef i Norges Skiforbund Espen Graff og lege Fredrik S. Bendiksen på pressekonferansen etter at det ble kjent at Johaug er tatt for doping. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Fra venstre: Therese Johaug, kommunikasjonssjef i Norges Skiforbund Espen Graff og lege Fredrik S. Bendiksen på pressekonferansen etter at det ble kjent at Johaug er tatt for doping. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpixVis mer

Skinasjonens selvbilde står på prøve

Selv om Skiforbundet har gjort mange feil de siste månedene i den såkalte Sundby-saken og andre astma-saker, mener jeg at vi skal la skadefryden ligge i Therese Johaug-saken. Det er flere grunner til det. 

Meninger

Gårsdagens pressekonferanse viste at Skiforbundet kanskje har lært av håndteringen av Sundby-saken. I denne saken – som vi kan kalle Johaug-saken – var Skiforbundet tidlig ute, la forhåpentligvis alle kort på bordet og legen som har gitt Therese Johaug salven Trofodermin, som inneholder det anabole steroidet Clostebol, tok sin hatt og gikk av som en konsekvens av sin egen påståtte sløvhet.

Dette står i sterk kontrast til Sundby-saken der det tok atten måneder før man gikk ut med saken og det senere har vært mye fram og tilbake om hvem som har hatt ansvaret, og etter en pressekonferanse med en selektiv omgang med fakta.

For Therese Johaug, Skiforbundet og skinasjonen Norge får vi håpe at det vi var vitne til på denne pressekonferansen var relevant og korrekt. Hvis ikke lager Skiforbundet hull i glattisen.

Bortsett fra at det dreier seg om to forskjellige former for preparatbruk er det en annen stor og viktig forskjell på Sundby- og Johaug-saken: da vi fikk vite om Sundby var han allerede dømt. I Johaug-saken er det ennå ikke tatt ut tiltale. Hvorfor de velger å gå ut med Johaugs sak så tidlig, kan vi nå bare spekulere i, men er det fordi de har lært av forrige sak, skal Skiforbundet ha skryt for det.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hvis de kun har tatt hensyn til utøverens ønsker om når de ønsker at saken skal ut i det offentlige rom bør vi være mer skeptisk. Ledelsen skal også lede utøverne i slike saker og ha en klar strategi på hvordan slike saker skal presenteres og håndteres. Som med medisinbruk vet ikke alltid utøveren best i slike saker heller.

I begge tilfellene er det legen som tar på seg ansvaret for det som har skjedd. Det gjør at vi nok en gang må ta en diskusjon om hvilket ansvar utøverne har når de skal ta medisiner. Burde Martin Johnsrud Sundby visst at det han gjorde var feil og at måten han gjorde det på bare er forbeholdt KOLS-pasienter? Burde Therese Johaug ha Googlet Trofodermin og funnet ut at salven har ført til flere dopingdommer, noen opp til to år?

Selv om det er utøveren som til syvende og sist må ta urin- og blodprøver og også må sone straff om de har fått i seg et middel som er forbudt, er det for lettvint å svare ja på dette. Det er naturlig å spørre seg om man ikke bør forvente at en lege med over tretti års erfaring i idrettsmedisin og som forsikrer utøveren om at medisinbruken er innenfor regelverket har rett?

Jeg tror dopingjussen er nådeløs også i denne saken og at Johaug får en dopingdom. Spørsmålet er om hvor stort funnet er og om hvor mye lit man skal ha til en lege som etter 36 års legeerfaring ikke greier å se at det er dopingmiddel i det han gir til utøveren.

Selv om pressekonferansen i går ga et mer troverdig inntrykk enn det vi så i Sundby-saken er det fortsatt noen spørsmål vi ikke fikk svar på.

Hvor stor var dosen av forbudte stoffer som ble oppdaget? Små eller store? Slik informasjon kunne styrket eller svekket forklaringene som ble gitt på pressekonferansen. Vi får håpe at denne informasjonen ikke ble utelatt fra pressekonferansen av strategiske grunner. Da faller i så fall troverdigheten til Skiforbundet igjen.

På Anti-doping Norges pressekonferanse i etterkant kom det fram at nivået var så lavt at det ikke var prestasjonsfremmende. Det styrker kanskje saken til Johaug, men kan også være en fattig trøst når dommen faller.

Under pressekonferansen viste TV2 bilder av innpakningen til preparatet legen ga Johaug og på den står et tydelig doping-tegn. Dagbladet fikk seinere bekreftet at også det aktuelle apoteket bare fører det samme preparatet dopingmerket. Hvis det var tilsvarende pakning på kremen den norske legen kjøpte, kan han ikke unnskylde seg med at han ikke leste innholdsfortegnelsen godt nok. Dette er et poeng som både syklisten Michael Rasmussen og Therese Johaugs erkefiende Justyna Kowalchyk har formidlet tydelig på Twitter.

Det store spørsmålet som da lurer i bakgrunnen er om Therese Johaug har sett dette varselmerket eller ikke. Er det tilfelle var vi i så fall vitne til en avledningsmanøver på dagens pressekonferanse. Vi får håpe at det ikke er tilfelle.

Personlig syns jeg skipresidenten la altfor mye vekt på det følelsesmessige i denne saken. Denne saken er et sjokk for alle som følger skiidrett i Norge og utlandet. Men hvilke konsekvenser får den for presidenten og ledelsen i forbundet? Det gikk ikke presidenten inn på i det hele tatt, så vidt jeg fikk med meg. Man trenger ikke et utvalg for å uttrykke hva som har gått galt med kontrollrutinene i denne eller andre saker eller for å innrømme om man mangler kontrollrutiner.

Her er det ikke bare legen som har gjort feil. Hva er instruksen til leger i slike sammenhenger? Satser man kun på at utøvernes årvåkenhet? Burde ledelsen vurdere sin egen rolle i slike saker eller holder det med å ofre legen som har vært på apoteket? Og hvor var unnskyldningen? Jeg hørte bare beklager.

Jeg regner med at flere journalister var skuffet over at Therese Johaug ikke svarte på spørsmål fra pressen på denne pressekonferansen. Når du så følelsesutbruddet Johaug hadde på pressekonferansen syns jeg den skuffelsen bør ligge. Hun er sikkert mer enn klar til å svare på spørsmål når påtale er utformet og dom foreligger. Hvis ikke skader hun sin egen sak. Og med mer fakta på bordet blir det også lettere å stille relevante spørsmål.

Vi må ta menneskelige hensyn i slike saker selv om skinasjonens selvbilde står på prøve.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook