FIS-LEDER:  Vegard Ulvang
FIS-LEDER: Vegard UlvangVis mer

Skiregler til alles beste

De beste vil fortsatt vinne.

Meninger

Det Internasjonale Skiforbundet (FIS) varsler at færre norske løpere skal få gå verdenscuprenn i framtida. Det gjør de ved å fjerne en regel som begunstiger nasjonene med størst bredde i troppen. I utgangspunktet kan hver nasjon mønstre seks løpere. Norge kan stille med åtte — fordi vi har så mange løpere ranket blant de 30 beste i verden.

Denne regelen vurderer FIS å fjerne. Gjør de det, mister Norge to plasser, og må nøye seg med grunnkvoten på seks løpere. Et slikt vedtak kan sees på som straff til Norge for å være særdeles dyktige til å få fram gode skiløpere. Men det kan også tolkes som et ønske om å legge forholdene bedre til rette for andre nasjoner ved å begrense den nåværende norske dominansen en smule.

På FIS-kongressen i Mexico neste sommer vil vedtaket etter all sannsynlighet bli vedtatt, uten høylytte norske protester. For også norske skiledere ser at en norsk totaldominans ikke er gunstig for sporten på sikt. De ser også at to startnumre mindre per konkurranse ikke vil endre rekkefølgen i mål. De beste vil fortsatt få gå, de beste vil fortsatt vinne. Slik sett er den varslede regelendringen ski-kosmetikk som på ingen måte vil skade norske langrenn.

Intensjonene er gode, men en regelendring alene vil ikke føre til at andre nasjoner begynner å vinne skirenn selv om de får færre nordmenn å konkurrere mot. Skal de gjøre det, bør de heller studere den norske langrenns-organisasjonen og den norske treningsfilosofien. Det er her nøkkelen til Norges suksess ligger, ikke i FIS sine regelbøker. Dessuten er den nåværende norske langrenns-dominansen et høyst midlertidig fenomen, og på langt nær den største trusselen mot idretten.

Selv norske skiløpere kan ikke vinne skirenn uten snø. Klimaendringene volder FIS-leder Vegard Ulvang langt mer hodebry enn hvor mange norske løpere som står på seierspallen. Global temperaturstigning kan ikke FIS lage regler mot; ikke kan de påby andre nasjoner å studere den norske trenings-metodikken heller. Å ønske seg større internasjonal bredde i toppen, derimot, både kan og skal FIS jobbe for. Derfor kommer denne regelendringen til å bli vedtatt neste sommer, uten norsk motstand.

Å tviholde på kvotene sine i verdenscupen er ingen kampsak for norsk langrenn. Norske skiledere innser at det er langt viktigere å beholde sporten framfor å vinne alt selv. Derfor er en kosmetisk regelendring grei å leve med, fordi den er til alles beste.