HVA SA HAN NÅ? Angela Merkel og Donald Trump i Hamburg i helga. Foto: Reuters / NTB Scanpix
HVA SA HAN NÅ? Angela Merkel og Donald Trump i Hamburg i helga. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Kommentar: G20-møtet

Skit i Norge, leve Toten

Verdens fremste ledere talte til sine egne der hjemme, i stedet for til en samlet verden, under helgas G20-møte i Hamburg. Dermed mislyktes de i sin oppgave - å lede.

Kommentar

Det er et norsk ordtak som stammer fra internasjonalisten Bjørnstjerne Bjørnson, og som uttrykker den ypperste provinsialisme. Det beskriver hvordan hensynet til det lille trumfer hensynet til helheten. Og ikke noe galt med Toten, men uttrykket er altså: «Skit i Norge, leve Toten».

Omtrent sånn var det da lederne for verdens 20 rikeste land gikk fra hverandre i Hamburg lørdag. Den største dritthaugen etterlot USAs 45. president Donald Trump seg da han i møtets slutterklæring insisterte på å få med en formulering om verdien av fossil energi.

«USA vil bestrebe seg for å samarbeide tett med andre land for å hjelpe dem med å få tilgang til og bruke fossile brensler på en renere og mer effektiv måte», heter det i slutterklæringen. Vi snakker altså om ei drittpakke, i ordets egentligste forstand.

Den tyske forbundskansleren Angela Merkel var vert for helgas toppmøte. Det var ingen tvil om at hun i utgangspunktet ville isolere Trump etter at han i vår trakk USA fra forpliktelsene i Paris-avtalen om fossile utslipp. Men land etter land fikk kalde føtter i forhold til å ville isolere USA; Storbritannia fordi landet trenger en gunstig handelsavtale med USA når de er ute av EU, Canada fordi USA er landets eneste nabo og dessuten storebror og Japan fordi landet trenger mest mulig amerikansk goodwill i det regionale dramaet rundt Nord-Korea. Til tross for Trump er tyngden av amerikansk makt fortsatt sånn at man nødig legger seg ut med den. Dermed ble det Trump har kalt «virkelig rent kull» en del av slutterklæringen. Leve Toten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Med Russlands Vladimir Putin, Kinas Xi Jinping og Tyrkias Recep Tayyip Erdogan - og for den saks skyld også Donald Trump - som prominente gjester, unnlot Merkel i sin åpningstale fredag å nevne verdien av ting som universelle menneskerettigheter, ytringsfrihet og demokrati. Angela Merkel er etter valget av Trump som USAs president mot sin vilje blitt utropt til leder av sjablongen «Den frie verden».

Men heller ikke hun kan lede i et vakuum. Hun trenger støtte av naturlige allierte. Av Trump? Av Storbritannias Theresa May, som tar landet ut av EU, og ellers roter ting til? Av wonderboyen Emmanuel Macron i Frankrike, ja. Men det er ikke nok. Med Putin, Xi, Erdogan og Trump i sine posisjoner er Vesten i ferd med å tape sin moralske autoritet i et selskap som dette. Om både klima og demokratiske standarder er man enige om å være uenige, og at det er helt O K. Det er dramatisk. For det er også et totensk utviklingstrekk.

Det var selvsagt Donald Trump og Vladimir Putin som stjal showet, da de møttes på tomannshånd for første gang i Hamburg. Det var duket for hanekamp mellom tungvekterne i machoklassen. På felt etter felt står USA og Russland langt fra hverandre. I Ukraina, til tross for Trumps tidligere antydninger om at han ville oppheve sanksjonene mot Russland, i Syria og i forholdet til Iran. Men i den utenrikspolitiske tenkingen står de nær hverandre. De mener begge to at utenrikspolitikk stort sett handler om nasjonale interesser, at overnasjonalitet er noe sludder, og at bilateralt samarbeid er bedre. Og Putin er fornøyd med at Trump langt fra er en menneskerettighetsaktivist. Så igjen, leve Toten.

Og det er toppmøtets siste paradoks, at interessemotsetningene mellom USA og Russland er sterke, men at den personlige sympatien mellom Trump og Putin likevel er der.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook