Skitbra fra söta bror

Svenskene gjør det kanskje ikke så skarpt på fotballbanen for tida, men her kommer en ny svensk film som vi bare må bøye oss i støvet for.

Daniel Alfredsons «Tic tac» er plukket ut som årets svenske kandidat til Oscar for beste utenlandske film, og i det selskapet står den fjellstøtt.

Det som oppleves som noe nær et mesterverk av et manuskript (skrevet av Hans Renhäll), utgjør motoren i denne nesten perfekte filmen.
Handlingen beveger seg i flere forløp inn og ut av forskjellige tids- og stedsrammer, den skildrer en lang rekke personer i bisarre situasjoner, og disse situasjonene snirkler seg inn i hverandre på pussig vis.

Høy klasse

Men historien, som vi ikke engang skal forsøke å gjenfortelle her, mister aldri fokus. Også skuespilleriet er av høy klasse: Jacob Nordensons omsvøpsløse framstilling av desperate Kent, Oliver Loftéens tilsynelatende spinngale, feberhete Micke, eller Tuva Novotnys følelsesmessig innestengte skoleludder, Jeanette. For bare å ha nevnt tre av de tolv viktigste personene som flagrer inn og ut av Alfredsons filmvirkelighet. Men det som gjør at man går helt av skaftet av denne filmen, er den viljen som synes å ligge i både regi og manus, foto og skuespilleri, til å gå til bunns i virkeligheten.

Filmen sier: Ingenting er slik du tror det er. Se en gang til, og du vil oppdage sannheten bak alt det tilsynelatende.

Skinhead

En nesten genial sekvens er historien med to skinheads som setter seg til i fred og ro på en café for å drikke øl og snakke om livet. Den ene er blitt forelsket, og er klar for å hoppe av hele skinhead-greia. Men omgivelsene vil det annerledes.

Mange snakker om «Tic tac» som en vellykket svensk variant av «Short Cuts» eller «Pulp Fiction». I kommersiell sammenheng er selvfølgelig en slik sammenlikning ikke uten virkning. Men unge Alfredsons film står solid på egne bein. Etter en film som «Tic tac» innser man at rygg-mot-rygg med vår rosenrøde kristeligdemokratiske oljeidyll fins en annen verden. Og noen skitbra filmarbeidere.

PS: Sa vi at Fläskkvartettens musikk også er perfekt?