skitne striper

Inga Sætres tegneserie selger som hakka møkk.

«DETTE KOMMER TIL

å handle veldig mye om følelser. Faen ta dere! Faen ta meg!» Slik begynner Inga Sætres andre nummer av tegneserien om møkkajentene. Det nye bladet har hun kalt «Varmere kaldere varmere kaldere»:

- Hvis du er altfor varm, i betydningen hengiven, får du deg gjerne en skikkelig trøkk. Etterpå er du nødt til å bli ekstra kald. Du må velge mellom å være varm eller kald, for hvis du er begge deler, blir du bare lunken, sier Inga.

Det første som slår deg når du møter Inga er den nokså barnslige stemmen hennes. Kanskje har du hørt den på Kim Hiorthøis plate «Melke», hvor hun på naivt vis snakker om «ting som virker»

- Hvor har du fått tak i den lille jenta? spurte folk Kim. Men jeg var godt over tjue, sier hun.

Selv om stemmen er ung, føler hun seg modnere enn seriefigurene sine:

- Jeg er nok voksnere enn møkkajentene, ja, jeg har jo en sønn på fem år. Vi får se hvor lenge jeg kommer til å tegne disse stripene. Jeg har nemlig litt lyst til å finne noen andre måter å uttrykke meg på. Verbalt. Dessverre har jeg ikke tålmodighet nok til å skrive noe langt.

DET FØRSTE

Møkkajente-heftet kom for litt over et år siden. Bladet begynte med et manifest for jenter , hvor det blant annet het: «Du skal være jævlig stygg før du har noen som helst rett til å være utakknemlig.»

- Hva er budskapet denne gangen?

- Denne gangen har manifestet blitt revidert. Møkkajentene tok sitt gamle manifest, som handlet mye om hengivenhet, og lagde en grusom vri. Men etterpå snudde de arket og skrev et helt nytt. «Ikke følg regler du ikke vet hvorfor finnes». Det er kanskje hovedbudskapet.

- Du har tidligere uttalt at det nye nummeret skulle handle om bitterhet?

- Jo, men jeg har egentlig luket ut den verste bitterheten, og brukt flere av de optimistiske stripene. Livet er jo ganske forvirrende. Noen dager våkner du opp og synes alt er helt håpløst, mens andre ganger er alt veldig fint. Det er så mange paradokser i livet. Serien er nok ganske selvironisk på vegne av alle jeg kjenner. Galgenhumor kalles det vel.

VED SIDEN AV

å tegne forvirrede jenter, driver Inga med animasjonsfilm. Etter videregående på Lillehammer dro hun på folkehøyskole for å lære seg å tegne. Her ble hun hektet på figurteater.

- Gjennom figurteateret ble jeg også interessert i animasjon. Så dro jeg til Volda for å lære meg det. Jeg har fremdeles ikke lært meg å tegne, men jeg tror jeg blir bedre med årene. Blir man ikke det, da?

Stort sett er møkkajentene litt tøffere i trynet enn Inga selv. Men ikke alltid. Da sjefen for serieforlaget Jippi kom bort til henne på Raptusfestivalen i fjor, slo tøffe-Inga til:

- Jeg var full og derfor ganske stor i kjeften. Han spurte om jeg kanskje kunne tenke meg å tegne noe i et av Jippis hefter, men jeg sa at jeg ikke ville tegne noe som helst, hvis jeg ikke fikk mitt eget album. Egentlig var det bare tøys, men han tok det nok alvorlig, for nå har jeg fått mitt eget hefte. Dermed slapp hun å sykle rundt for å levere bladene til butikkene, som sist.

Heftet trykkes i to tusen eksemplarer, og kan kjøpes på Narvesen og i utvalgte bokhandlere fra neste uke.

<B>MØKKAMANIFEST: «Vis følelser, men du behøver ikke fråtse heller.» Dette er et av punktene i Inga Sætres «Manifest for jenter.»