Skitt fiske, Reidar

JEG HAR FORLATT

den virkelige verden, ifølge lederen i Norges Fiskarlag, som også er innom grisepraten i sitt personangrep på meg i Dagbladet (23.9). Det er vel et takk for sist, siden jeg så mange ganger har takket nei til hans tilbud om voksenopplæring. Nok om det. Fiskarlaget kan uansett ikke vri seg unna sitt medansvar for utøvelsen av norsk fiskeripolitikk, der vi blant annet synes å være på full fart mot privatisering av de nasjonale fellesressursene i havet. Bondevik-regjeringen legger jo heller ikke skjul på at de henter legitimitet hos nettopp Nilsen og Norges Fiskarlag, både i kvotepolitikken og med hensyn til hvordan fiskeflåten skal se ut og hvem som skal få lov til å fiske.

Konsekvensene av norsk fiskeripolitikk, som Norges Fiskarlag er en sentral premissleverandør for, blir heftig diskutert blant kystfolk som ikke er tilknyttet Nilsens laug, i fall han ikke har registert det. Vi behøver ikke gå lengre enn til Sørvær, i Nilsens hjemkommune Hasvik, får å forstå det dramatiske alvoret dette innebærer for svært mange mennesker. Når Arbeiderpartiet nå går inn for en forsiktig omfordeling av retten til å fiske, har jeg registert at fiskebåtrederne i Norges Fiskarlag oppfatter dette som en trussel. Grunnene til dette kan jo Nilsen selv få redegjøre for.

Det jeg har forsøkt å gjøre i Dagbladet, er å fortelle om de høyst reelle og økende interessemotsetningene i Fiskeri-Norge, den dype splittelsen mellom norske fiskere, og hvordan ressursene og inntektene fordeles i en næring som både er uhyre viktig for landet som helhet og bosettinga langs norskekysten. Nilsen vil helst at disse konfliktene skal forbigås i stillhet, slik at han og andre gutter som har greie på sakene får arbeide i fred der oppe i styrhuset, sammen med Fiskeridepartementet.