Fornøyd med egen politikk: finansminister og partileder i Frp, Siv Jensen.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Fornøyd med egen politikk: finansminister og partileder i Frp, Siv Jensen.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixVis mer

Skitten avledningsmanøver

Skal regjeringen renvaske seg fra fire år med uansvarlig oljepengebruk, må de skrubbe hardere.

Kommentar

I dag la finansminister Siv Jensen en siste hånd på verket. Solberg I-regjeringens fjerde og siste statsbudsjett er revidert og presentert. Nå venter en lang valgkamp. Og i dag var regjeringen på offensiven.

Store velgerfrierier som skattelette til pensjonister og 1300 nye heldøgns omsorgsplasser ble presentert, tilsammen en utgift på nesten 3 milliarder. Økt tilskudd til arbeidsmarkedstiltak og oppfølging av ledige fikk en bevilgning på 68 millioner kroner.

Mer utstyr til politiet (100 millioner kroner) og 70 millioner til Drammen sykehus, var også å finne. Til og med enslige, mindreårige asylsøkere ble budsjettvinnere i dag (!), etter å ha fått en bevilgning på 120 millioner kroner til blant annet raskere bosetting.

Pengene sitter løst, også i år. Noe som er overraskende med tanke på at budsjettets viktigste formål i dag ikke handlet om satsingene, men om økonomiens tilstand. Jensens formål i dag var klart:

Hun skulle renvaske regjeringen for den enorme oljepengebruken de siste årene.

Da Jensen la frem budsjettet for pressen, fikk vi høre en historie om en nasjonaløkonomi med vind i ryggen. «Det verste er bak oss, men vi har fortsatt litt igjen», sa finansministeren. Norge går tilsynelatende bedre enn tidligere, og vi har regjeringen å takke for det.

Regjeringen har lenge vært under hardt press. I fire år har de høstet kritikk av opposisjonen og økonomiske fagmiljøer for høy arbeidsledighet, rekordstor oljepengebruk og lite vekstfremmende skattelettelser. Derfor gjorde det antakeligvis godt for Jensen å presentere piler som peker oppover.

I dag kunne hun vise til mindre oljepengebruk, økte inntekter fra skatt og Statkraft, samt reduserte utgifter til folketrygd og asylankomster. Arbeidsledigheten faller og den økonomiske veksten øker. Det gir regjeringen et helt nødvendig angrepsvåpen i valgkampen.

Hver gang de nå blir angrepet for uansvarlig oljepengebruk, vil de svare at den ekspansive finanspolitikken fungerer. Når behovet forsvinner, kutter de oljepengebruken. Når de blir angrepet for den høye arbeidsledigheten, kan de vise til at prognosene ser mer lovende ut enn før.

Det kan godt være denne strategien vil klinge godt i valgkampen.

Men, så lett bør ikke Jensen få slippe unna. Selv om oljepengebruken reduseres med 4,7 milliarder kroner, og arbeidsledigheten dupper rundt 4,3 prosent, er ikke dette nødvendigvis et tegn på at regjeringen har håndtert ansvaret med økonomien godt.

Vi ligger fortsatt an til å bruke 220,9 milliarder kroner fra oljefondet i år. Nær åtte prosent av verdiskapingen for fastlands-Norge. Det er mer enn året før, men litt mindre enn man trodde. Fem milliarder fra eller til er av symbolsk karakter. Om lag en femtedel av statens utgifter vil i år dekkes av oljepenger.

Det er en uansvarlig forbruksfest med fremtidige generasjoners sparepenger. Det skal mer enn en ørliten forbedring i økonomien til for å vaske seg ren fra det.

Statens viktigste inntektskilde er imidlertid ikke oljepenger, men folk i arbeid. Folk i arbeid gir skatt og verdiskaping. Årlig kan vi tjene 16,3 milliarder kroner ved å øke arbeidstilbudet med ti prosent blant de som mottar uførepensjon eller AAP.

Men hvordan går det egentlig med den jobben?

Med rette uttrykte finansministeren glede over at andelen unge som er utenfor arbeid ikke er økende, men stabil. Det er i så fall en negativ trend som er stanset. Det er bra, men andelen er fortsatt høy.

Økningen langtidsledige stiger. Det er dypt bekymringsverdig, med tanke på at sjansen for å falle varig utenfor arbeidsmarkedet øker når man er lenge utenfor arbeidslivet. Hvis unge faller ut tidlig, risikerer vi å miste tolv millioner i verdiskaping per person over et arbeidsliv på 40 år.

Arbeidsledighetstallene er heller ikke så lystige som regjeringen skal ha det til. De sesongjusterte tallene i SSBs arbeidskraftsundersøkelse viser en ledighetsnedgang fra 4,7 til 4,3 prosent. Det er små endringer, fra en undersøkelse med feilmarginer.

Sysselsettingsandelen ligger også i ro på et svært lavt nivå. Andelen sysselsatte har riktignok falt i mange år, men vi ser ingen positiv bevegelse fra november i fjor til nå.

Jensen understreket i dag at regjeringens viktigste mål er å få flest mulig omstilt og i arbeid. Det er bra, men da er det litt pussig at de største skattelettelsene går til pensjonistene, altså dem som ikke arbeider.

Istedenfor et slapt klapp på egen skulder, bør Siv Jensen bekymre seg. Ikke bare for kritikken om oljepengebruken, som kommer til å fortsette frem til valget, men også over den økonomiske tilstanden hun i dag skrøt av.

Feiring av litt bedre utsikter og marginalt mindre oljepengebruk, er intet mindre enn en skitten avledningsmanøver fra velfortjent kritikk.