DEBATT

Debatt: DNB og Dakota Access Pipeline

Skivebom fra Framtiden i våre hender

DNB har ikke deltatt med nye lån eller økt sin «involvering» i oljerørledningen. 

FRIST I DAG: Demonstranter rydder opp i leiren i Standing Rock, Nord-Dakota. Flere tusen mennesker har de siste månedene protestert mot oljerørledningen som er planlagt lagt gjennom området. Sjøl om president Donald Trump har gitt klarsignal for å starte arbeidet, holder flere hundre demonstranter ut. De har fått frist til dag på å forlate leiren. Foto: Michael Nigro / NTB Scanpix
FRIST I DAG: Demonstranter rydder opp i leiren i Standing Rock, Nord-Dakota. Flere tusen mennesker har de siste månedene protestert mot oljerørledningen som er planlagt lagt gjennom området. Sjøl om president Donald Trump har gitt klarsignal for å starte arbeidet, holder flere hundre demonstranter ut. De har fått frist til dag på å forlate leiren. Foto: Michael Nigro / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Christoffer R. Klyve i Framtiden i våre hender angriper DNBs kommunikasjonsstrategi i forbindelse med Dakota-rørledningen i Dagbladet 20. februar. Dessverre inneholder innlegget flere feil.

Klyve skriver at DNB unnlot å «informere om lånet de fortsatt hadde til prosjektet» da det ble kjent at vi solgte oss ut av aksjene våre fond eide i selskapene bak rørledningen. Det er skivebom.

DNB har helt siden saken kom opp vært åpen om vårt kundeforhold til Energy Transfer, og at vi er en av 17 banker som deltar med finansiering til byggeprosjektet. Klyve mener videre at DNB har «økt sin økonomiske involvering» i rørledningen. Det er også feil.

Saken Klyve refererer til handler om at vårt amerikanske meglerforetak er blant 16 meglerhus som har formidlet en refinansiering for Energy Transfer.

DNB har ikke deltatt med nye lån eller økt sin «involvering». Det er også en misforståelse at DNB på egen hånd kan «si opp lånet», slik Klyve hevder vi bør.

På samme måte som et vanlig boliglån er en bindende avtale mellom banken og kunden, er også et lån til et byggeprosjekt bindende for begge parter.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer