SLÅR GODT AN: Vi har gitt ut en bok Dagbladets litteraturanmelder Cathrine Krøger ikke liker. Boka har ligget åtte strake uker på bestselgerlistene. Det hadde vært spennende om Krøger hadde forsøkt å mene noe om hva det er i tiden, som gjør at slike bøker slår så godt an, skriver innsenderen. På billdet, Chatrine Krøger. Foto: NTB Scanpix
SLÅR GODT AN: Vi har gitt ut en bok Dagbladets litteraturanmelder Cathrine Krøger ikke liker. Boka har ligget åtte strake uker på bestselgerlistene. Det hadde vært spennende om Krøger hadde forsøkt å mene noe om hva det er i tiden, som gjør at slike bøker slår så godt an, skriver innsenderen. På billdet, Chatrine Krøger. Foto: NTB ScanpixVis mer

Debatt: «Bare en natt til»

Skivebom fra Krøger

Kritikken av forlag og bloggerbøker er som en naiv skolestil, iblandet alvorlige personangrep.

Meninger

Cathrine Krøger spør 17. november, hva vi som jobber i forlag tenker når vi utgir bøker. Vi har nemlig gitt ut en bok Krøger ikke liker, Anniken Jørgensens Bare en natt til. Det er en moderne Romeo og Julie-aktig kjærlighetsfortelling fra virkeligheten, som på SKAM-vis evner å engasjere ulike aldersgrupper i sterke ungdommelige følelser.

Kristoffer Gaarder Dannevig.
Kristoffer Gaarder Dannevig. Vis mer

Bare en natt til er oppe i 31.000 eksemplarer og har vært åtte strake uker på bestselgerlistene. Vi har fått en drøss med tilbakemeldinger om den store betydningen boken har for mange.

Men Krøger kritiserer boken for ikke å være «forbilledlig for unge mennesker.» Kanskje bør hun søke råd hos noen som formodentlig vet mer om betydningen slike historier kan ha for folk.

Frode Thuen, professor og en av Norges mest anerkjente psykologer, skriver i A-magasinet 9. november, at «det er mye viktig innsikt å hente i en av høstens mest omtalte bøker.» Etter hans syn er boken «interessant både for unge lesere, som selv kan kjenne seg igjen i hennes erfaringer, og for oss voksne, som kan lære mer om hvordan ungdommers kjærlighetsliv arter seg nå til dags.»

Thuen mener boken har blitt en bestselger fordi «den gjennom de mange konkrete tipsene så tydelig formidler håp til unge som sliter».

Skivebom fra Krøger, altså. Uansett – er det ikke et merkelig krav å stille til ungdomslitteratur, at den skal være så fordømt forbilledlig? Er det ikke rom for å skape noe rampete og sjokkerende? Vi tenker at en god fortelling skal engasjere og underholde, om den er nyttig er det et stort pluss. Bare en natt til har alt dette.

Når vi, sammen med forfattere, klarer å skape fortellinger som engasjerer mange mennesker, tjener forlaget penger på det. Det siste ser ut til å sjokkere Krøger. Men hvis hun mener samfunnet bør styres etter andre prinsipper, bør hun heller sette inn støtet i politikken på den ekstreme venstresiden, enn å gjøre karriere i Dagbladet. Sammenliknet med mange av sakene på dagbladet.no, er Bare en natt til å regne som en søndagsskole.

Heller enn å lure på hva som skjer i våre hoder, kan Krøger forsøke å forstå hva som foregår i hodene til sine egne redaktører og ledere – «annet enn synet av lysende dollartegn». For hennes egen sinnsro får vi håpe hun ikke finner noen som – Gud forby! – er opptatt av penger!

Krøgers kritikk av forlagenes grådighet minner om en naiv skolestil av en middels ungdomsskoleelev som tror hun endelig har avslørt at alle bare er opptatt av penger.

Men ok – man skal jo helst forsøke å forstå sin kritiker, og Krøger har et interessant poeng i at det er flere av høstens boksuksesser som er skrevet av unge bloggere som byr på seg selv og sine problemer. Det hadde vært spennende om Krøger hadde forsøkt å mene noe om hva det er i tiden som gjør at slike bøker slår så godt an.

Isteden strander det med enkel forlagskritikk. Og det som verre er: Det er alvorlig når Krøger stempler unge kvinnelige forfattere som «narsissister» med «oppblåste selvbilder» og «mangelfulle utviklede bånd til andre mennesker». Slik skriver man ikke om andre, det er ikke forbilledlig for unge mennesker.

Psykolog Thuen har en annen vurdering av vår forfatter. Han mener Anniken er «en meget begavet, og sensitiv, ung kvinne […] som få andre evner å beskrive hvordan det er å vokse opp og være ung på 2000-tallet.»

For Anniken Jørgensens del, tar hun opp spørsmålet om narsissisme allerede i innledningen til boka, der hun selvbevisst lurer på om det bare er en forvridd narsissistisk idé å tro at boken kan bety noe for andre.

Det vet vi nå at det ikke var.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.