Skivebom om naturvern og fattigdom

AKADEMIA KAN HA

en viktig rolle som kritiker av miljøvernet, men det forutsetter at en følger med i timen. Kronikken «Naturvern og fattigdom» i Dagbladet 30.8. er basert på utdaterte oppfatninger om naturvern og fattigdom i utviklingsland. Forskerne Benjaminsen og Svarstad har tydeligvis ikke fått med seg grunnleggende endringer som er skjedd de siste 15-20 årene.

Under Verdenstoppmøtet om bærekraftig utvikling i 2002 slo statsminister Bondevik fast at fattigdomsbekjempelse er umulig uten naturvern. Kofi Annan og andre verdensledere sa det samme, og bevaring av naturressurser som middel for fattigdomsbekjempelse er et av hovedprinsippene i norsk og internasjonal bistandspolitikk. Det er ikke lenger snakk om «miljø eller utvikling», men «miljø for utvikling».

Forskerne hevder at organisasjoner og norske myndigheter støtter at «fattigfolks kulturlandskap omdannes til fornøyelsesparker for de rike». Men det er svært lenge siden bistandsaktører innså at naturvernimperialisme ikke bare er moralsk og politisk uholdbart, men også svært ineffektivt. Det er enighet om at den eneste måten vern og god forvaltning av naturressurser kan fungere på er at lokalfolk selv tjener på det. Deltakelse, tilgang til ressurser og inntekter fra forvaltning er viktige incentiver for lokalfolk.

ÅTTI PROSENT AV

befolkningen i Afrika er avhengige av naturen i større eller mindre grad, for å skaffe seg mat, medisiner, byggematerialer, klær og brensel. I tillegg motvirker intakt natur klimaforandringer, flom og tørke, forebygger erosjon og oversvømmelser, og sikrer ferskvann til drikkevann og jordbruk. Og i noen av de fattigste landene utgjør inntekter fra naturturisme nærmere 10 prosent av BNP. Det er derfor nødvendig å etablere verneområder som sikrer livsviktige varer og tjenester fra naturen, og gir mulighet for inntekter og utvikling.

Skal miljøvern og utviklingssamarbeid utvikle seg i takt med nye krav trengs forskere som leverer skarp analyse og kritikk av det som skjer. Men da må forskerne selv henge med i utviklingen. Kritikk basert på foreldede fordommer er muligens en trivelig akademisk syssel, men det bidrar ikke til konstruktiv debatt.