Skjebnedrama som trollbinder

Mord, gudsfrykt og kjærlighet i skarpe portretter som trollbinder.

BOK: En femtifem år gammel tobarnsmor som debuterer med slektsdrama fra hjembygda? Stønn, tenkte jeg, da jeg begynte på denne boka - som viste seg å ha kvalitet og tematikk som utfordret mine stupide urban-arrogante fordommer.

Trang hjembygd

Den kanadiske debutanten har lagt handlingen til et øde sted langt nord i Canada, og en sentral skikkelse er den kvinnelige fortellerens avdøde oldemor. Hun hadde ni barn og et så lidenskapelig forhold til kunnskap at hun festet ei bok til rokken når hun skulle spinne.

For også «bondeknøler» kan leve et intelligent liv. Dette forsto ikke fortelleren Kate da hun reiste fra den trange hjembygda til universitetet for å «drukne» seg i viten. Og hun kan ikke tilgi sin eldre bror Matt at han ikke gjorde det samme. Søskenforholdet dem imellom står sentralt i denne boka om fire foreldreløse søsken.

Trollbinder

Men dette er ikke «Huset på prærien» eller et søtladent amerikansk familiedrama. Lawson har klart noe så sjeldent som å skrive en roman om barn, blottet for sentimentalitet. Snarere minner boka om en gresk tragedie, der abnormt slit, selvhat, gudsfrykt og en ondskapens nemesis gjør at tuktede sønner selv tukter sine sønner. Her er elegante overganger mellom nåtid og fortid som formidles i et strengt presbyteriansk «bondegudelig» språk, der verken tragedier eller lykke utmales. Her er en blanding av vakre og til dels tragikomiske Kinck-liknende portretter, og noe så sjeldent som spennende landskapsskildringer. En svakhet som egentlig er bokas styrke, er at forfatteren kommer inn på en rekke «tunge» temaer tilsynelatende uten å være dem helt bevisst. Som om hun ikke er klar over hvor godt hun egentlig skriver, i ei bok som nærmest trollbinder leseren.