DØMT TIL FORLIK: Presidenten i La Generalitat i Catalonia, Carles Puigdemont, og Spanias statsminister, Mariano Rajoy, i minnemesse for ofrene etter terrorist-angrepet i Barcelona i La Sagrada Familia 20. august. De er ellers ikke på talefot. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Sergio Barrenechea
DØMT TIL FORLIK: Presidenten i La Generalitat i Catalonia, Carles Puigdemont, og Spanias statsminister, Mariano Rajoy, i minnemesse for ofrene etter terrorist-angrepet i Barcelona i La Sagrada Familia 20. august. De er ellers ikke på talefot. Foto: REUTERS / NTB Scanpix / Sergio BarrenecheaVis mer

Skjebnehelg i Catalonia

Bare politiske løsninger i form av forlik mellom Spania og Catalonia kan løse den nå kokende krisa, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

I frykt, spenning og håp ser folk i Spania og særlig i landsdelen Catalonia fram til søndag 1. oktober. Da skal det holdes «bindende» folkeavstemning om Catalonia skal gå ut av Spania. Blir det flertall for ja vil den uavhengige katalanske republikken bli kunngjort i løpet av 48 timer, har presidenten i Catalonia, Carles Puigdemont, lovt. Spanias regjering, under statsminister Mariano Rajoy, har gått til Grunnlovsdomstolen, som har kjent folkeavstemninga ulovlig.

I disse spente dagene har Rajoy avlyst å delta på toppmøtet i EU til helga for å være hjemme. Han har lagt så mange juridiske, politimessige og praktiske hindre i veien at det spørs om det er mulig å gjennomføre noen avstemning. Han har hele tida sagt at dette blir det ingenting av. Grunnlovsdomstolen har opphevet loven om folkeavstemning og en lov om overgang til uavhengighet, som skal tre i kraft dersom flertallet sier ja. Parlamentet i Catalonia vedtok lovene 6. og 7. september i stor hast og utenom vanlig saksbehandling for å komme Madrid i forkjøpet. Men den katalanske opposisjonen har protestert.

Rajoy har satt Catalonia under økonomisk formynderskap, for å hindre bruk av offentlige penger til ulovlig folkeavstemning. Ordførerne i landsdelen trues med straff om de bruker offentlige bygninger som stemmelokaler, men mer enn 700 av i alt 948 ordførere sier de vil trosse advarselen. Valgstyrene trues med dagbøter på fra seks til tolv tusen euro hvis de ikke går av.

Sivilgarden har gått inn i regjeringskontorene i Barcelona, gjort beslag og arrestert 14 personer med ansvar for å avvikle folkeavstemninga. Politiet har beslaglagt ti millioner stemmesedler på et trykkeri. De har ordre om å beslaglegge stemmeurner, men disse er visstnok skjult i utlandet. Fem tusen politifolk fra hele Spania er sendt til Catalonia. Catalonias egen politistyrke, Mossos d’Esquadra, er lagt under kommando av Innenriksdepartementet i Madrid. 140 sider på internett er stengt.

Det ser stygt og farlig ut. Å sette inn politiet på dette viset for å løse politisk strid blir gjerne å helle bensin på bålet.

Samtidig mangler denne folkeavstemninga demokratisk legitimitet og rettslige garantier, som opposisjonen både i Catalonia og utenfor påpeker. Puigdemont og hans sprikende medspillere har gjort vedtakene i parlamentet med et knapt flertall og hastig, uten vanlig saksbehandling. Et flertall av de som stemmer avgjør, uansett valgdeltakelse. Men mange av de som er mot uavhengighet vil ikke delta. Det er politisk overmot å grunnlegge et uavhengig land uten støtte fra et stort flertall i folket.

Mindre enn 40 prosent av katalanerne ønsker en uavhengig stat, ifølge siste måling utført av Catalonias regjering. 61 prosent mener denne folkeavstemninga ikke er gyldig, ifølge siste måling i avisa El País. Men 81 prosent av katalanerne ønsker lovlig folkeavstemning etter avtale med de politiske institusjonene i Spania.

Sosialistpartiet (PSOE), og deres søsterparti i Catalonia (PSC), ønsker å reformere Grunnloven og få til en avtale mellom Catalonia og Spania. Det samme gjør lederen i venstrepartiet Podemos, Pablo Iglesias, og ordføreren i Barcelona, Ada Colau. De viser til de avtalte folkeavstemningene om uavhengighet i Québec og Skottland. Iglesias og Colau oppfordrer lederen i PSOE, Pedro Sánchez, til å avsette Rajoy og lede ei regjering som gjennomfører de nødvendige reformene for å åpne for katalansk folkeavstemning. Men Podemos kunne ha avsatt Rajoy og gjort Sánchez til statsminister for lengst, de gjorde det bare ikke.

Tidligere statsminister Felipe González fra PSOE, som styrte landet i 14 år (1982 - 1996), kaller dette for ei «dramatisk statskrise», som har bekymret ham mer enn noe annet «de siste 40 åra», altså så lenge Spania har levd under det gjenreiste demokratiet. Han er åpen for reformer i det politiske regimet med utstrakt sjølstyre for landsdelene som han var med på å skape. Ikke så med konservative Rajoy, som av natur setter seg ned foran politiske vansker og venter til de glir over.

Men, spenningene mellom Catalonia og Madrid glir ikke over, de er århundrer gamle og har nå nådd en ny topp. Enten det blir avstemning eller ikke, og hvis det blir avstemning, enten flertallet da stemmer ja eller nei, blir spørsmålet etterpå: Hva så? Catalonia kan ikke løsrive seg på dette enkle viset; det er nødvendig med et politisk forlik hvor hele Spania er med. Og den katalanske nasjonalismen forsvinner ikke mens Rajoy venter. Krisa kan bare løses politisk.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook