Skjebnens giftige smil

Spania er lammet i regjeringsforhandlinger, nye avsløringer av korrupsjon velter over statsministerens parti og kongen brukes som politisk budbringer, skriver Einar Hagvaag.

Kommentar

Kong Felipe har innkalt partilederne i Spania til den andre runden med samtaler om å danne regjering, etter et politisk jordskjelv av et valg før jul. Men utsiktene til å få dannet regjering er ytterst små, og nærmest minkende. Utskriving av nyvalg, en trolig opprivende valgkamp og et utfall av valget som kan bli like håpløst, eller verre, rykker stadig nærmere.

EU-kommisjonen uttrykker bekymring. President Jean-Claude Juncker ber spanjolene få på plass ei styringsdyktig regjering «snarest mulig» i den fjerde største økonomien i eurosamarbeidet og femte største i EU. Man tenker med skrekk tilbake til da Belgia var politisk lammet i 541 dager, halvannet år, mens regjeringsforhandlingene pågikk i 2010 og 2011. Underlig nok klarte Belgia seg bra, men belgiske undere kan man neppe stole på i Spania.

Sittende statsminister Mariano Rajoy avslo kongens tilbud om å danne ny regjering, fordi han og det konservative Folkepartiet (PP) ikke har mer enn 123 stemmer i Deputertkongressen og, fordi han ikke fikk med seg noen andre partier, er han langt fra et reint flertall på 176 blant de 350 folkevalgte. Det liberale mellompartiet Ciudadanos (C's), med sine 40 stemmer, kunne strekke seg til å stemme avholdende i andre omgang av innsettelsen, da det holder med enkelt flertall. Heller ikke dette er nok. Sosialistpartiet (PSOE), med sine 90 folkevalgte, måtte være med for å danne flertall. Men partiet sier tvert nei til å hjelpe Rajoy på noe vis. I salen er det et klart flertall mot Rajoy.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fire nye avsløringer av korrupsjon i PP på en måned gjør det ikke lettere for Rajoy. Albert Rivera og C's har sitt politiske grunnlag i kampen mot korrupsjon (og mot et uavhengig Catalonia). Tirsdag ble 24 personer arrestert i Valencia, siktet for å ha tatt betaling for tildeling av offentlige oppdrag. Tidligere finansminister, høvding i PP og sjef i skandalebanken Bankia, Rodrigo Rato, er siktet i ny hemmelig sak. PP er som parti siktet for å ha ødelagt harddiskene på datamaskinene til sin tidligere kasserer, Luis Bárcenas, og for å ha forfalsket oppsigelsen av ham, da han ble brysom. Bárcenas har lenge stått til halsen i korrupsjonsanklager som også omfatter partiet. Og to partitopper etterforskes for korrupsjon i vannselskapet Acuamed.

Alt dette kan ikke overses av Rivera som vil ha en pakt mot korrupsjon og for fornyelse. Rajoy er ikke den mest naturlige å snakke med.

Lederen i PSOE, Pedro Sánchez, forsøker å få til et venstreflertall, men det er mer enn vanskelig. Da må han få en avtale med venstrepartiet Podemos, som har 69 seter. Men før Podemos skrinlegger sitt valgløfte om folkeavstemning i Catalonia om utmelding av Spania, får Sánchez ikke lov av «baronene» i partiet sitt å forhandle med dem. Han må også få med seg Rivera i et venstreflertall, men C's godtar heller ikke katalansk folkeavstemning. Sánchez prøver likevel: «Velgerne vil ikke forstå det om PSOE og Podemos ikke forstår hverandre.»

Podemos driver PSOE til vanvidd med erting, så man lurer på de underliggende motivene.

Lederen i Podemos, Pablo Iglesias, hadde sitt møte med kongen sist fredag. Da sa han til kongen at Podemos kan danne regjering sammen med PSOE og Forente Venstre (IU), med Sánchez som statsminister og han som visestatsminister, og så listet han opp de taburettene som Podemos må ha. Dette var helt ukjent for Sánchez, som fikk vite det av kongen da han etterpå møtte ham.

- At Sánchez kan bli statsminister er et smil fra skjebnen som han bør takke meg for, sa Iglesias etterpå.

Å føre regjeringsforhandlinger gjennom kongen finnes naturligvis ikke i statsskikken, noe de to professorene i statsvitenskap som hadde planlagt overraskelsen, nemlig Iglesias og strategen Íñigo Errejón, vet alt om. Med de kravene de stilte, satte de fram ei kake fylt med gift til sosialistene, som tok det som en ydmykelse.

PSOE kan se til Portugal som har fått ny venstreregjering. Men det kan bli livsfarlig for PSOE å gå sammen med Podemos når ikke PSOE er mer overlegent. Da kan man snarere se til Hellas, hvor Syriza, søsterpartiet til Podemos, gjorde det av med det gamle Sosialistpartiet (PASOK). Errejón, «strategen med det barnslige åsynet», for å vri på Quijote, har tidligere snakket om «pasokisering».

Podemos kan ønske seg nyvalg i håp om å gå forbi PSOE. Da kan Iglesias igjen tilby PSOE regjeringssamarbeid, men da med Iglesias som statsminister, og gi sosialistene valget mellom Podemos og PP.

Det ville være litt av et smil fra skjebnen.