Skjebnetung

«En himmel av kobber» byr på glødende samfunnkritikk, men kunne gjerne sluppet gjennom noen solstråler.

FILM: Britisk sosialrealisme er en egen sjanger - sinna, støyende, poetisk og galgenhumoristisk på en måte vi ikke finner andre steder. Ken Loach og Mike Leigh var forrige generasjons fyrtårn, mens dagens mest energiske, yngre regissører teller navn som Lynne Ramsay, Shane Meadows og Andrea Arnold. Clio Barnard regnes gjerne med blant de unge og lovende, selv om hun nærmer seg femti, noe som skyldes at hun fikk sitt store gjennombrudd med «The Arbor» i 2010. Filmen er et portrett av dramatikeren Andrea Arnold, som 29 år gammel, en sofistikert blanding av dokumentarisme og iscenesettelse.

Hennes etterlengtede oppfølger er dyster, skjebnebestemt sosialrealisme, det man i litteraturhistorien pleier å kalle naturalisme. 14-åringen Arbor (Conner Chapman) har ADHD, blir lett aggressiv og kommer på kant med både familie, lærere og nærmiljøet i Bradford. Hans eneste venn er Swifty (Shaun Thomas), eldstegutt i en stor taterfamilie.

Kobbertyver
I starten balanserer filmen på grensen av det parodiske. Arbor krangler høylytt med mor og en mobbende storebror. Swiftys folksomme familie gjør ikke annet enn å skjelle hverandre ut på tvers av generasjonene og mens ungene mates, selger far sofaen og alle må sitte på gulvet.

Etter en slåsskamp blir Arbor og Swifty utvist fra skolen og de begynner å tjene penger ved å samle metall som de selger til den kyniske skraphandleren Kitten (Sean Gilder). Gutta saboterer jernbane og høyspentmaster for å få tak i verdifullt kobber.

Håpløshet
Det burde være unødvendig å si at Clio Barnard bedriver glødende samfunnskritikk, men hvis det er storsamfunnet som har sviktet disse guttene og deres familier, hvor finnes håpet? Ofte virker det som om Barnard dyrker determinismen. De to unge skuespillerne er svært gode, men hvorfor ønsker regissøren å understreke det håpløse ved å gi Arbor ADHD og gjøre Swifty såpass enfoldig?

Determinismen både lindres og forsterkes ved meditative innslag av regntunge landskap med sauer (og kjernekraftverk) og liksom i Andrea Arnolds mer håpefulle «Fish Tank», spiller hester en viktig symbolsk rolle (selv om de i høyeste grad brukes til transport).

«En himmel av kobber»

4 1 6
Regi:

Clio Barnard

Orginaltittel:

«The Selfish Giant»

Se alle anmeldelser