Skjebnetungt fra luringen Lehane

BOK: Dennis Lehane slo gjennom med «Mystic River», som i filmversjon vant to Oscars og sikret forfatteren et internasjonalt gjennombrudd. Men glem nå «Mystic River» - «De gales øy» er noe helt annet.

Mens «Mystic River» var et altfor langt og altfor skjebnetungt drama, har Lehane nå skrevet en relativt kort og særdeles skummel thriller, et «lukket rom»-mysterium fra en isolert øy. I tillegg tar han seg bryet med å leke med leserens virkelighetsoppfatning, han snurrer oss trill rundt i løpet av romanens 295 sider. Og det gjør han på en både intelligent og uhyggelig måte.

Forsvunnet pasient

«De gales øy» handler om det man i gamle dager kalte et asyl, et psykiatrisk sykehus på Shutter Island på USAs østkyst. Hit følger vi US Marshall Edward «Teddy» Daniels og hans kollega Charles «Chuck» Aule, som kommer til den strengt bevoktede øya seinsommeren 1954, for å finne ut hva som skjedde med en forsvunnet kvinnelig pasient.

Det de kommer til, er et lukket og hemmelighetsfullt lite samfunn, med strengt bevoktede anlegg og et personale som balanserer mellom medisinsk og militært. De innlagte (eller innsatte) hører til blant de farligste, fordi de har begått forbrytelser som strider mot enhver forståelse av menneskelighet. Teddy og Chuck er naturligvis varsomme i sine undersøkelser, men det blir ikke lettere når en vanvittig storm nærmer seg og isolerer øya.

Dessuten viser det seg at Teddy Daniels har sin egen agenda for å besøke Shutter Island, en traumatisk hendelse for noen år siden har satt sitt preg på ham som menneske. Og nå håper han å få mulighet til å rette opp en gammel urettferdighet.

Onde hensikter

Høres dette traust ut? Lest det før, liksom? Vel, ting er ikke nødvendigvis som de ser ut på overflaten (eller på papiret), og Dennis Lehane tar ikke de mest opplagte veiene inn i og ut av mysteriet. Det verste er at vi skjønner at forfatteren har onde hensikter med leseren, men vi lar oss villig bli tatt med på ferden.

Noe så sjeldent som en spenningsroman man uten problemer kan lese én gang til - bare for å gjenoppleve hvordan Lehane manipulerer leseren.