Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

KOMMENTARER

Skjebnevalg i Polen

Skjebnevalg er et stort ord i Donald Trumps tid. Men søndagens valg i Polen er et slikt valg, selv om president-jobben for det meste er seremoniell, skriver Morten Strand.

MOBILISERER: Warszawas ordfører Rafal Trzaskowski kan bli Polens president på søndag, og stanse flodbølgen av ekstrem polsk sosial-konservatisme. Foto: AP / NTB Scanpix
MOBILISERER: Warszawas ordfører Rafal Trzaskowski kan bli Polens president på søndag, og stanse flodbølgen av ekstrem polsk sosial-konservatisme. Foto: AP / NTB Scanpix Vis mer
Kommentar

INTERN KOMMENTAR: Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Valget står mellom den sittende presidenten Andrzej Duda, og ordføreren i Warszawa, Rafal Trzaskowski. Og det handler om det er mulig å stanse den flodbølgen av populistisk nasjonalisme og anti-modernitet som Lov og rettferdighetspartiet, og dets egentlige leder Jaroslaw Kaczynski, har lykkes i å skape. Det handler om det fortsatt er mulig å slå tilbake høyre-populisme i Sentral-Europa, og erstatte det med det som var den grunnleggende ide for de øst-europeiske landene da kommunismen ble kastet på historiens skraphaug for 30 år siden, nemlig et liberalt og åpent samfunn. Derfor skjebnevalg. Og store ord.

Polens historie kjennetegnes som kjent av at det er et stort land i Europa, som dessverre aldri er på samme sted. Landet har flere ganger blitt spilt trekkspill med av de mektige naboene Russland og Tyskland, med gummi-grenser i både øst og vest. Og Jaroslaw Kaczynskis suksess-oppskrift har vært å høylydt insistere på at Polen skal være solist i eget land, og ikke la seg spille med av andre. Polsk nasjonalisme er av naturlige grunner ikke vanskelig å mobilisere.

Men den nasjonalismen som Kaczynski og Lov og rettferdighetspartiet står for representerer også ensretting og brudd med de demokratiske verdier som EU har som standard. Regjeringen har tatt politisk kontroll over statskringkasteren, og gjort den til en anti-liberal propaganda-kanal som blant annet kolporterer homo-hets og annen propaganda som Lov og rettferdighetspartiet gjerne vil skal sette dagsorden. Regjeringen stanser finansiering av museer hvis disse ikke dyrker partiets fortelling om for eksempel 2. verdenskrig, og skyver under teppet polakkers deltakelse i de tyske jøde-utryddelsene på polsk territorium. Og regjeringen - det vil i praksis si partiet - arbeider aktivt for å få domstolene under politisk kontroll. Til tross for at dette skaper store konflikter med EU, der sterke krefter jobber for å stanse de økonomiske overføringene til Warszawa, hvis ikke regjeringen etterlever EUs demokratiske standarder.

Polen har søndag en sjanse til å selv å signalisere at alt dette ikke er akseptabelt, ved å stemme Duda ut av president-embetet. Men det er uhyre jevnt. En sammenstilling av meningsmålinger viser at Trzaskowski ligger an til å få 50, 3 prosent av stemmene, mens Duda ligger an til å få 49, 7 prosent. Og det er Trzaskowski som er i støtet. I første valgomgang for to uker siden fikk Trzaskowski 30, 5 prosent av stemmene, mens Duda fikk 43, 5. Men det er Trzaskowski som vil få de aller fleste stemmene til de kandidatene som røk ut i første valgomgang.

Dermed blir valget søndag både en folkeavstemning om Lov og rettferdighetspartiets legitimitet etter fem år med nesten eneveldig makt, der de har hatt flertall i begge kamrene i nasjonalforsamlingen, og en president som stort sett ikke har brukt veto-retten sin for å stanse lovgiving i strid med EUs regelverk. Hvis Trzaskowski vinner, blir det et valg som vil bli studert over hele verden, som et eksempel på hvordan nasjonalistisk høyre-populisme effektivt kan bekjempes i valg.

Det var ikke sånn det skulle være. For søndagens valg lå ikke på noen måte an til å være et jevnt valg. At det nå blir det kan vi takke coronaen for. For helgas valg skulle egentlig vært 10. mai, men ble utsatt på grunn av corona-epidemien. Det var et lykketreff for opposisjonen. For den opprinnelige kandidaten for det sosial-liberale partiet Borgerforum var Małgorzata Kidawa-Błońska. Men hun hadde synkende oppslutning på meningsmålingene, og 15. mai trakk hun seg. Det var da Trzaskowski red inn i manesjen, som en reell utfordrer til Lov og rettferdighetspartiet. Hvis Duda taper søndagens valg kan man godt si at han snublet i coronaen, og ble virusets første politiske offer.

Hvis Trzaskowski vinner på søndag så betyr det at den flodbølgen av sosial-konservatisme, katolisisme og intoleranse som Lov og rettferdighetspartiet representerer, inntil videre er stanset i Polen. Rent praktisk så betyr det at han kan legge ned veto mot lovgiving som strider mot EUs regelverk og utfordrer EUs verdier. Rent ideologisk vil en seier for Trzaskowski bety at borgerne i de større byene har mobilisert og er på frammarsj. Blant annet så har store demonstrasjoner mot en lovgiving som praktisk talt forbyr abort vært mobiliserende for opposisjonen. Søndag har polakkene en strålende mulighet til å velge framtida.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!