MÅ SKINNE: Audun Lysbakken ga seg selv frist til september 2013 med å snu den negative trenden for partiet. 
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
MÅ SKINNE: Audun Lysbakken ga seg selv frist til september 2013 med å snu den negative trenden for partiet. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Skjebnevalget

Helgas landsmøte i SV kan bli mer avgjørende enn dagsorden tilsier, skriver Martine Aurdal.

Kommentar

«Jeg gir meg selv en frist til september 2013 med å snu den negative trenden,» sa Audun Lysbakken da han for tre år siden ble valgt til ny SV-leder etter Kristin Halvorsen.

SV-dronninga trakk seg da partiet endte på 4,1 prosent i kommunevalget høsten før. Lysbakken ble valgt til leder bare dager etter at han måtte gå av som statsråd. Kanskje tenkte han at herfra kan det bare gå oppover. Men trenden fortsatte. Ved stortingsvalget i 2013 fikk SV igjen 4,1 prosent. På Dagbladet og Ipsos MMIs siste måling har partiet 3,7 prosent. Medlemmene flykter.

Budskapet foran landsmøtet som begynner i dag er igjen vekst ved høstens valg, bryte nedgangen som startet ved valget i 2005 og starte en ny og positiv trend.

Partilederen har vært underlig fraværende i offentligheten lenge. Men tirsdag kom boka «Frihet sammen», og i dag åpner han landsmøtet med å snakke om noen av de sakene som han ønsker skal bringe partiet i maktposisjon igjen: Heldagsskole med mat, gym og leksehjelp. Tillitsreformer framfor privatisering i omsorgen, demping av testpresset i skolen. En skjerpet miljøprofil.

Lysbakkens ferske bok er et sympatisk prosjekt fra en mer ydmyk partileder. Analysen om hva som gikk galt for SV i regjering er enkel, men god. Da de bestemte seg for å gå i regjering, mislyktes partiet med tre ting: Å prioritere hvilke saker de satte høyest i valgkampen. Å være konkrete nok i valgløftene. Å stille tydelige nok krav overfor samarbeidspartnerne i regjering.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Derfor lovte partiet varm skolemat i valgkampen, uten å prioritere denne hardt nok i regjeringsforhandlingene. På samme måte fikk de inn i Soria Moria-erklæringen at regjeringen skulle avskaffe fattigdom, uten å spesifisere hva det egentlig betyr. Og siden de egentlig bare var kompromissløse på én eneste sak foran valget i 2009, ble nei til oljeboring i Lofoten også den eneste store saken de fikk gjennomslag for etterpå.

Løsningene er ingen sikker resept for at det skal gå bedre neste gang. Men Lysbakken har blitt mer realpolitisk. Hans utpeking av heldagsskole som ny hovedsak er en god sak for velgerne, som de kan få gjennomslag for i samarbeid med Arbeiderpartiet. SV-lederen frir til sentrum med troverdighet på at SV står nærmere sentrumspartiene enn Ap i viktige saker som asylpolitikk, miljø og fattigdomsbekjempelse.

Og til tross for at partiet garanterer at de vil støtte Jonas Gahr Støre som ny statsminister, holder Lysbakken spørsmålet om egen regjeringsdeltakelse åpent. Så lite som partiet er nå, tåler det ingen regjeringsdeltakelse. Men SV vil få mindre makt utenfor.

Landsmøtet skal vedta politiske uttalelser og justere prinsipprogrammet, men spenningen er knyttet til valget av partiledelse søndag. Inga Marte Thorkildsen, en av få SV-ere som virkelig kommer gjennom TV-ruta, går av som nestleder og erstattes med Oddny Miljeteig. Sekstiåringen fra Bergen er dyktig og har stor troverdighet i partiorganisasjonen, men representerer verken framtida for partiet eller noen utfordrer til Lysbakken.

SVs nye trumfkort er hun som er innstilt som ny partisekretær: Kari Elisabeth Kaski. Som nestleder i miljøstiftelsen Zero har hun de siste åra fått så stor troverdighet og medietekke på en av partiets viktigste saker at hun alene kan bidra til å løfte partiet.

SVs verste fiende er som vanlig fløykampen internt, og Lysbakkens sterkeste kort kan bli truet av kampvotering fra den venstrefløyen som løftet ham fram. At det reageres på manglende innspillsrunde til valgkomiteens arbeid med å finne ny partisekretær, er forståelig. Men å erstatte Kaski med Ingrid Fiskaa vil være en fatal feil.

Den tidligere statssekretæren var i 2005 den som ropte høyest på plenen foran Stortinget mot regjeringens vedtak om å sende jagerfly til Afghanistan. Hun tapte kampvoteringen om nestledervervet mot Bård Vegar Solhjell i 2007, og vekket oppsikt da hun i 2013 sluttet å støtte SU økonomisk fordi hun mente de motarbeidet venstresida i partiet. Fiskaa har gang på gang vist at hun er mer splittende enn samlende.

SV tåler ikke mer splittelse nå. Dagens tale til landsmøte må samle partiet, løfte visjonene og få partilederen til å skinne som aldri før.

Får ikke Audun Lysbakken SV til å vokse SV ved høstens valg, spiller det nemlig liten rolle hvor lang frist han selv eller de gjenværende partimedlemmene vil gi ham. Da er det knapt noe parti igjen å løfte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook