Skjelbred, Margaret

- Hvorfor ble du forfatter?
- Egentlig ble jeg ikke forfatter, jeg ble psykiatrisk sykepleier. Å kunne skrive sånn at andre også hadde interesse av det, forble en hemmelig drøm til jeg var godt over tretti. Da våget jeg meg på å lese dikta mine høyt for slekt og venner. Responsen jeg fikk ga meg blod på tann og så … ja så ballet det på seg, sjøltilliten steg noen hakk og jeg turde å sende et knippe dikt inn til et forlag. Noen steiner i veien var det fortsatt, men de lot seg rydde vekk. Da den første diktsamlingen min kom ut i 1983 var jeg utrolig stolt, men forferdelig redd for anmeldelsene også.

- Hva er din beste leseropplevelse?

- Å, det er så mange! Leseropplevelser har så mye med ens eget indre å gjøre, i alle fall er det sånn for meg. Da jeg med ung og intens kjærlighetssorg leste Torborg Nedreaas’ : «Av måneskinn gror det ingenting» var jeg aldeles ødelagt. Men det er ei god bok – uten kjærlighetssorg også. Og for en fantastisk tittel! Torborg Nedreaas er en stor forfatter, syns jeg.

- Hvordan liker du å jobbe?
- Skulle gjerne å ha likt bedre å jobbe enn jeg gjør! I perioder skyr jeg det som pesten. Det er når skrivebordsangsten herjer som verst og ingenting i verden kan få overbevist meg om at jeg har noe fornuftig eller lesverdig å komme med. Men når det løsner …! Når det løsner, da skriver jeg visst litt som jeg leser: Nesten litt med hjertet i halsen, ivrig og spent på å finne ut hva som skjer på neste side. Da har jeg det godt!

(Dagbladet.no 06.09.2005)