Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Pluss

Mer
Min side Logg ut
Du leser nå Dagbladet Pluss

Skjelettskaperen

Santiago Calatrava er en poetisk anlagt ingeniør. Han er også verdens mest utskjelte arkitekt.

FARE FOR FLASS: Palau de les Arts Reina Sofia, operahuset i Valencia, er et av flere signalbygg signert Santiago Calatrava som må repareres for store beløp. Mosaikkfasaden viste seg å ikke tåle temperaturendninger. Foto: EPA/Juan Carlos Cardenas
FARE FOR FLASS: Palau de les Arts Reina Sofia, operahuset i Valencia, er et av flere signalbygg signert Santiago Calatrava som må repareres for store beløp. Mosaikkfasaden viste seg å ikke tåle temperaturendninger. Foto: EPA/Juan Carlos Cardenas Vis mer
Meninger

ARKITEKTUR: Det startet så bra for Santiago Calatrava (f. 1951). Etter å ha utdannet seg til arkitekt i hjembyen Valencia, skrev han et par bøker om lokal arkitektur, gjennomførte ingeniørstudiet i Zürich og startet egen business. Han tegnet og konstruerte flere togstasjoner som ble lagt merke til, men det store gjennombruddet kom med telekommunikasjonstårnet på Montjuic i Barcelona, bygget til OL i -92. Samme år sto også den vakre Alamillo-brua i Sevilla og den overbygde handlegata Allen Lambert Galleria i Montreal klar. Calatrava var i ferd med å bli et navn.

I Valencia ble han ønsket velkommen tilbake med åpne armer og vidåpen lommebok. Det var gode tider i Spania: I mange byer kneiset virile signalbygg over den historiske bebyggelsen, Bilbao var i ferd med å få sitt Guggenheim og Valencia ønsket seg symboler som sto i stil med byens ambisiøse selvbilde. I 1996 startet byggingen av Ciudad de las Artes y las Ciencias, som blant annet innbefatter akvarium, botanisk hage, naturvitenskapelig museum og et firesalers operahus.[bilde= 1, right]

Oppdragene strømmet inn fra hele verden. Alle ville ha en Calatrava. Alle ønsket seg et signalbygg som kunne ta pusten fra både fastboende og besøkende. Mange europeiske byer bestilte broer og togstasjoner. Bilbao fikk en flyplass. Buenos Aires og Jerusalem meldte seg på, det samme gjorde USA.

Neofuturist
Man begynte å bli fortrolig med spanjolens stil. Tilhengerne beskrev konstruksjonene som en sublim forening av ingeniørkunst og arkitektur. De strakte seg mot himmelen, brettet seg ut som hvitmalte påfugler og var respektinngytende som gotiske katedraler.

 Calatrava fikk merkelappen neofuturist, i nær slekt med Eero Saarinen (TWA-terminalen i New York). Selv medga han å være inspirert av Jørn Utzon (Sidney-operaen) og Antonio Gaudí, blant mange andre.

For folk flest er det nok andre assosiasjoner som dukker opp først, nærmere bestemt naturens egne skulpturer. Flere av kulturbyggene hans er formet som gigantiske nebb og hodeskaller. Andre minner mest om renvaskede skjeletter etter forhistoriske kjempeøgler.

Beinbrudd og budsjettsprekk
Til å begynne med var de fleste fornøyd med Santiago Calatrava. Han var en gudbenådet ingeniør-skulptør. Han krevde skamløse honorarer, men tidene var gode. De lånte pengene fløt fritt. Man trodde på stjernearkitekten som frelser. Og slik kunne det fortsatt, hadde det ikke vært for at budsjettene sprakk så det sang i stålskjelettene, fasader tålte ikke vær og vind og rapporter om konstruksjonsfeil skapte utstrakt irritasjon.[bilde= 2, right]

For et drøyt år siden laget The New York Times en oversikt over noen av de mange anklagene mot Calatrava. Artikkelen etterlot ingen tvil om at spanjolen skiller seg tydelig ut blant de siste tiåras «starchitects» når det gjelder antall klager.

Flere har gått til sak mot Calatrava, blant dem byene Venezia og Oviedo og vinprodusenten Domecq. Budsjettoverskridelser skyldes gjerne flere faktorer, men det paradoksale i mange av sakene er at ingeniøren Calatrava ser ut til å gjøre elementære feil når det dreier seg om konstruksjon, vedlikehold og kunnskap om hvordan materialer oppfører seg over tid og gjennom årstidene. I regntunge Bilbao måtte den elegante, underbelyste «glassbrua» Zubizuri dekkes med teppe fordi glassrutene sprakk og kommunen var lei av å bli saksøkt av fotgjengere med brukne bein.

Calatravas «duende»
Ingen har gått til sak i New York, men det har vært skrevet mye om World Trade Center Transportation Hub, som vil koste 4 milliarder dollar, dobbelt så mye som budsjettert, når den står ferdig i 2015, nesten ti år forsinket.

Calatrava har trolig bare en liten del av skylden, siden størrelsen på overskridelsene står i stil med resten av Ground Zero-gjenoppbyggingen, men prosjektet gir en mulighet til å skape litt balanse i omtalen av den utskjelte arkitekten. Da planene ble presentert i 2004, var mange kritikere begeistret. I skuffelsen over de stadig mer amputerte planene for resten av Ground Zero, hyllet man Calatravas spektakulære «fugl i flukt». Mye kunne sies om den tidvis kitschy spanjolen, men en hvit fredsdue mellom skyskraperne var nettopp det symbolske byggverket stedet behøvde. Innvendig fikk man dessuten følelsen av å vandre omkring i en katedral og Herbert Muschamp, den gang arkitekturkritiker i The New York Times, skrev oppglødd om byggets åndelige dimensjon og Calatravas «duende», denne mytiske kraften som finnes i flamencoens ekstase og som poeten Lorca har skrevet et forførende essay om.

Det gjenstår å se om Calatravas mange skjeletter etter hvert vil utgjøre en smertelig symbolsk dinosaurkirkegård over stjernearkitektenes vekst og fall. Han har gledet mange mennesker og ettermælet er ikke ferdigskevet, men det finnes i hvert fall dekning for å si at merkevaren Calatrava lider av en lei konstruksjonsfeil.

FUGL I FLUKT: Santiago Calatrava foran en projeksjon av World Trade Center Transportation Hub i New York. Bildet er fra en presentasjon i 2008. Foto: AFP / BELGA / VIRGINIE LEFOUR
FUGL I FLUKT: Santiago Calatrava foran en projeksjon av World Trade Center Transportation Hub i New York. Bildet er fra en presentasjon i 2008. Foto: AFP / BELGA / VIRGINIE LEFOUR Vis mer
SLANK I SEVILLA: Puente del Alamillo er en av Calatravas mange elegante brukonstruksjoner. Foto: Sevillas turistkontor
SLANK I SEVILLA: Puente del Alamillo er en av Calatravas mange elegante brukonstruksjoner. Foto: Sevillas turistkontor Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media