Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Dagbladet mener:

Skjerp beredskapen mot truslene fra ytre høyre

Demokratisk beredskap og praksis er noe alle kan bidra til. Voldelig eller truende ekstremisme må aldri få noe fotfeste i Norge.

ADVARER: PST legger fram Nasjonal trusselvurdering. Justisminister Monica Mæland (t.h.) og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold advarte mot et komplekst trusselbilde. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet
ADVARER: PST legger fram Nasjonal trusselvurdering. Justisminister Monica Mæland (t.h.) og PST-sjef Hans Sverre Sjøvold advarte mot et komplekst trusselbilde. Foto: Hans Arne Vedlog / Dagbladet Vis mer
Meninger

Det er kanskje forslitt å si at truslene mot norske interesser, myndigheter, næringslivet og privatpersoner er blitt mer komplekse og alvorlige. Men det er også sant, og det er viktig å forstå. Dagens trusselbilde er dynamisk: Det er i konstant endring i takt med bl.a. ny teknologi, skiftende politiske impulser og kamp om naturressurser. Dette gjenspeiles i «Nasjonal trusselvurdering 2020» som Politiets sikkerhetstjeneste (PST) la fram tirsdag. Den konsentrerer seg om tre hovedområder: Statlig etterretningsvirksomhet mot Norge (dominert av russisk, kinesisk og iransk e-tjeneste), politisk motivert vold fra høyreekstremister og ekstrem islamisme og trusler mot myndighetspersoner.

TRUSSELBILDE: PST legger frem i sin rapport om trusselbilde for 2020 at de ser det som mulig at de ekstreme grupperingene planlegger terrorangrep i Norge i løpet av året. Video: Per Ervland Vis mer

Ikke-allierte staters etterretningsvirksomhet i Norge retter seg bl.a. mot myndigheter, næringsliv, forsvar og beredskap, norsk forskning og flyktningmiljøer. Dette er virksomhet med et stort antall mål og ofte med bruk av avanserte elektroniske metoder. Å avdekke og avverge angrep på disse områdene vil ha enorm betydning om Norge kommer i en alvorlig krisesituasjon.

I fjorårets trusselvurdering skrev PST at «det er lite sannsynlig at norske høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre terrorangrep i 2019…» Så kom Philip Manshaus med drap på egen søster og væpnet angrep på en moské i Bærum. I årets rapport «vurderes det som mulig at høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i Norge det kommende året». Det vurderes som like sannsynlig at en terrorhandling vil utføres av høyreekstreme som av ekstreme islamister. De to terrortruslene likestilles.

Dette er en viktig endring i vurderingen av trusselbildet. Taktskiftet innebærer ikke at trusselen fra tilhengere av IS eller Al Qaida er over, men at terrorismens tyngdepunkt har flyttet seg mot ytre høyre. Dette samsvarer med en bred internasjonal trend der høyreekstreme i økende grad er villige til å bruke vold. Ofte opptrer disse aktørene alene, utenfor organiserte enheter, men med et politisk fellesskap på internett.

Truslenes komplekse, dynamiske og ofte individuelle karakter, gjør at de også er krevende å etterforske og avsløre. Det er politiets oppgave. Alminnelig demokratisk beredskap og praksis er derimot noe alle kan bidra til. Voldelig eller truende ekstremisme må aldri få noe fotfeste i Norge.