Skjerpet Åge

Åge Aleksandersen kommer sakte, men sikkert krypende opp av den kreative hengemyra han plumpet nedi på nittitallet.

Mens Ulf Lundell årlig har revet ut hjertet sitt til lyden av overbevisende og inspirert rock, klarte Åge på besynderlig vis å rote seg inn i danskebåtmusikkens vegg-til-vegg-teppe-belagte irrganger. Med katastrofale resultater: «Flyg av sted» fra 1999 er Åges dårligste plate. «Gamle ørn» fra året etter er bare marginalt bedre.

Friskmeldt

Nå er trønderrockhøvdingen bortimot friskmeldt.

Opplagt og skjerpet byr han på velproduserte øvelser i jordnær, The Band-inspirert rootsrock som dessuten er befriende fri for tekstmessige blødmer.

«Linedans» er et ujevnt album, men det byr på noen av de beste låtene Åge har kommet opp med på år og dag.

Tittelsporet er en umiddelbar appetittvekker med sitt luntende, Sir Douglas-aktige countryrockgroove og orgelbrus. «Det e noe med det» er en melodiøs og stolt neilyoungsk ballade. «Messias» låner mye fra Dylans «Like A Rolling Stone», men kommer i mål som et solid eksempel på at Aleksandersen har sine opprinnelige og kvalitative kjennetegn i behold. På «Tornekrans» er til og med poeten Åge tilbake.

Rairairock

Av og til bommer han også: Bjarne Brøndbo-duetten «Den gylne triangel» har en rå, medrivende gitarintro, men går raskt over i billig og lokkalet -vennlig rairairock. Duetten med danske Nanna Lüders på «Kun en ...» er et tilbakefall til dvask voksenpop. Og Åge tar seg vann over hodet på «Lørdag 2002», et tullete og musikalsk mislykket forsøk på oppdatere «Lørdagskveill'n» fra 1979.

Uansett er «Linedans» et så oppløftende album at det mest av alt føles som et comebackalbum. Gode, gamle Åge er tilbake.

GODE GAMLE ÅGE: Åge Aleksandersen er opplagt og skjerpet tilbake.
503 Service Unavailable

Error 503 Service Unavailable

Service Unavailable

Guru Meditation:

XID: 677288624


Varnish cache server