HJERNEVASK: Harald Eia har lagd oppskriften for en TV-dokumentar anno 2010: Folkeopplysning uten nye opplysninger for folk flest!  Foto: Nina Hansen.
HJERNEVASK: Harald Eia har lagd oppskriften for en TV-dokumentar anno 2010: Folkeopplysning uten nye opplysninger for folk flest! Foto: Nina Hansen.Vis mer

Skjerpings, sosiologer!

Skal man le eller gråte når sosiologer ikke greier å svare på faglige utfordringer fra en kjendiskomiker? spør Kjetil Rolness i denne kommentaren.

||| «HJERNEVASK» må være norsk TV-histories mest paradoksale serie. Programleder: En komiker uten vitser, en sosiolog «lurt» av sitt eget fag. Form: Skolefjernsyn med polemisk slagside. Innhold: Mye kjent fra grunnfag i psykologi (samfunnsfaget som ikke er redd biologi). Sendetid: Da ingen skulle tru at nokon ville sjå.

Men hva skjer? Hver episode sees av 7-800 000 på TV og nett. Serien diskuteres på lederplass i avisene. Debattinnlegg på Dagbladet.no får 150 leserkommentarer. Diskusjonstrådene på Facebook er for mange og lange til at folk med jobb og familie kan henge med. «Hjernevask» - nå større enn Knausgård!

Og er hans kamp nedsenket i hverdag, er også Eias påvisning av geners betydning triviell. Vinneroppskriften for en TV-dokumentar anno 2010: Folkeopplysning uten nye opplysninger for folk flest!

MEN IKKE ALLE VISSTE at det fantes universitetsforskere dummere enn folket. Den liksomnaive, gutteflirende reporteren avslører lokale småkeisere og keiserinner uten klær, eller i hvert fall med buksa nede. Da ser vi at den biologiske kjønnsfornekteren Jørgen Lorentzen slett ikke er en sosialt konstruert mann, konform med de krav moderne feminisme stiller. Han er snarere mannstypen feminister kritiserer for å usynliggjøre kvinner: En selvsikker pratmaker som alltid vet best, også når han må ty til desperate hersketeknikker, f. eks. tillegge andre 40-årskrise for å dekke over egen kunnskapskrise.

Dette forhindrer ikke at litteraturviteren Lorentzen har forsket godt på historiske kjønnsroller. Slik lederen av Foreningen for kvinne- og kjønnsforskning, sosiologen May-Len Skilbrei, også har skrevet en glimrende doktoravhandling om «kassadamer og vaskekjerringer», hvori opptatt kritikk av middelklassens likestillingsprosjekt. Kjønnforskning og sosiologi kan følgelig være så mangt, både i emne, metode, teori, agenda - og kvalitet. Men det affiserer ikke den hoverende heiagjengen av konservative «kulturkjempere» og tøffe realfaggutter som takker Eia for endelig å formidle sannheten om menneskets natur. Sannhet betyr her samsvar med egne fordommer om postmoderne tåkefyrster og venstrekorrekte snillister på statslønn.

SLUGGEREN JON HUSTAD kaller Universitetet i Oslo en «ideologifabrikk» og vil ha Lorentzen sparket. Vurdert etter samme krav burde hans egen journalistikk i Dag og Tid hete politisk propaganda. Forskningsjournalist Bjørn Vassnes mener norsk samfunnsforskning som sådan, uten unntak, «råtner på rot». I løpet av 20 år har han «sjelden funnet noe vesentlig å rapportere fra norsk samfunnsforskning». Det samme kunne en internasjonalt orientert sportsjournalist sagt om norsk fotball. Og godtar man bare forskning basert på hypotetisk-deduktiv-metode, «Forberedende»-versjonen av naturvitenskap, blir det meste av sjelsettende akademisk arbeid til spekulativt pølsevev, inkludert klassikere som Marx, Foucault og Bourdieu.

Darwins glade disipler er like uvitende om kulturforskning som samfunnsviterne er om framskrittene i nevrovitenskap, atferdsgenetikk og evolusjonsteori. Dersom alt fra utdanning og inntekt til risiko for skilsmisser og lovbrudd har en betydelig arvelig komponent, kan mange sosiologiske forklaringer på individuelle utfall være skinnsammenhenger som skjuler genetiske årsaker. Denne faren er erkjent av flere utenlandske sosiologer, og bl.a. Torkild Hovde Lyngstad her hjemme (Klassekampen 15.10.09). Men responsen til Eias fagfeller etter «Hjernevask» har stort sett bestått i mistenkeligjøring, avsporinger og munnsvær:

«JEG ER SOSIOLOG, til og med kulturforsker, men har ingen problemer med å godta at menneskelig atferd i betydelig grad er styrt av gener,» skriver Kjetil Skogen, uten å ta noen konsekvens av dette. I stedet klandrer han Eia for å «røre rundt i et vepsebol» som historisk har endt i forferdelse (gasskammerne?). Men hvem rører her? Hvem skvetter brunt?

«Når det gjelder de fleste store og viktige problemer som samfunnsforskere burde arbeide med, er genetikk og evolusjonær psykologi av begrenset interesse, selv om Eia har vist oss gode eksempler på at dette kanskje ikke gjelder forskning om sosialt kjønn,» skriver Ottar Brox. Hvorfor kjønn som eneste unntak? Brox og Willy Pedersen spør hvordan genetikere forklarer at det er mange flere mord i amerikanske storbyer enn i europeiske, eller at de med penger og utdanning har sluttet å røyke. Men ingen har betvilt at dette er sosiologiske spørsmål. Hvorfor imøtegår de ikke det genetikere har påstått — f.eks. at sosiologer tar feil når de tror barn imiterer foreldre?

GUDMUND HERNES gir i Morgenbladet en presis oppsummering av paradoksene som stilles i «Hjernevask»: Folk er genetisk forskjellige. Og jo friere samfunn, desto mer slår genene ut. Sosial utjevning forsterker biologiske forskjeller. Får kvinner lik rett til utdannelse, blir det større ulikhet i yrkesvalg. Får alle sosiale lag lik rett til utdannelse, får vi en intelligenselite. Hvordan argumenterer sosiologifagets skarpeste retoriker mot dette?

Ved å snakke om noe annet: Se så høye, friske,  raske og gamle vi har blitt de siste 100 år! Arvestoffet har ikke endret seg mye, men det har hygiene, kosthold, osv. Altså er miljøet viktigst. Men at geners uttrykk påvirkes av miljø er velkjent biologi, og svekker ikke Eias logiske poeng: Blir miljøet likere for alle, vil arvet ulikhet telle mer. Hernes fortsetter: Det er ikke biologiske, men sosiale endringer som har gjort kvinner til leger og politi. Men temaet i «Hjernevask» var at kvinner fortsatt vil jobbe med mennesker (lege og politi hører hjemme her!) og menn med ting (f.eks. ingeniørfag), noe som delvis kan skyldes medfødte kjønnsforskjeller. Likens på utdanningsfeltet: etter krigen ble lavere lag løftet opp til universitetene. Men også her er ulikheten høy og stabil - sammenhengen mellom sosial bakgrunn og utdanningsnivå har ikke endret seg på 30 år, noe som delvis kan skyldes arv av intelligens.

MEN NEI, dette vil ikke utdanningssosiologene Arne Mastekaasa og Marianne Nordli Mathisen ha noe av. Medfødt IQ kan gi ulik skoleflinkhet, men når langt færre østkant- enn vestkantjenter velger allmenfaglig utdanning, selv om de er like skoleflinke, skyldes det selvsagt ikke gener. Neivel, men likevel: Er det helt utelukket? Kan ikke en praktisk vs. teoretisk tilbøyelighet også være arvelig? Barn av leger velger oftere medisin enn andre, barn av jurister velger oftere jus. Hvis læringseffekten fra foreldre er så lav som psykologisk forskning viser, kan ikke «yrkesarveligheten» tyde på at biologi er med i bildet? Nei, de to sosiologene ler høyt av tanken på medisingener eller jusgener.

Slik opprettholdes kløften mellom de to kulturer. Ingen seriøse biologer snakker i dag om gener som isolerte årsaker til noe som helst. De snakker om gener som slås av og på, skrus opp og ned, av miljøpåvirkning. Temperaturen rundt krokodilleegg kan avgjøre deres kjønn. Tenk om temperaturen i «Hjernevask»-debatten kunne gjøre det samme. Kjønnsforskeren Hjørdis Lorentzen ville blitt en tøff match for Eia.