Skjeve eksistenser

Underfundig, men noe lettbeint roman om særegne familierelasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: Man kunne kalle skrivemåten i «Daviti» for naivistisk. Stedvis er likheten med Erlend Loe slående. Men Abrahamsens naivisme er ikke uten brodd og skarpe kanter.

Fortelleren taler ikke bare med glatt tunge, men også med rusten stemme. Og historien hun gir til beste, følger heller ikke den slagne naivistiske landevei.

Spesielt

Handlingsarenaen er et lite småbruk på Tromøya ved Arendal. Tre scenarier følger etter hverandre. Først bor Daviti og hans storebror Trym på gården sammen med besteforeldrene og en onkel. Etter onkelens og besteforeldrenes død ankommer moren, som i mellomtida har befunnet seg på en institusjon, ute av stand til å ta seg av sine barn.

Det tredje scenarioet følger da nok en kvinne, Marie, flytter inn. Hun er Tryms kjæreste, men gravid med lillebror som har besvangret henne under et tilfeldig møte på danskebåten (!). Barnet fødes, og dermed er det duket for en ganske spesiell familiesituasjon.

Bibelen

Et raster av bibelske referanser er lagt ned over teksten, især knyttet til forholdet mellom brødrene, som både er sett i lys av personkonstellasjonen David og Goliat og i lys av brødreparet Kain/Abel. I det siste tilfellet er det ikke den allmektige Gud Fader som bidrar til å så splid mellom brødrene, men morsfiguren. Forfatteren utnytter de assosiasjonsmuligheter dette gir, på en ganske fiffig og underfundig måte -   uten at hun lar det komme til konflikter og dramatikk av bibelske dimensjoner.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.