Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Skjønner raseriet

Jostein Hasselgård (24) lader opp med sightseeing i den gamle hansastaden Riga. Nå skjønner han bedre hvorfor det ble truet med boikott etter at russisk kultur ble presentert som latvisk i den norske finalen.

RIGA (Dagbladet): Det er første gang Jostein besøker Latvia, og Riga viser seg fra sin aller beste side foran Grand Prix-finalen i morgen. Byen er vasket og ryddet, og de siste dagene har også sola dukket fram. Jostein rusler rundt i gamlebyen og nyter vårstemningen sammen med byens innbyggere.

- Dette er en utrolig vakker by med flott arkitektur. Man merker hvordan man får en ro i kroppen av å gå rundt blant alle disse gamle bygningene. Her har de virkelig klart å få gammelt og nytt til å smelte sammen i en harmonisk helhet, sier en imponert Jostein.

I middelalderen var Riga en hansastad, og på 1600-tallet ble byen okkupert av svenskene, fram til russerne tok kontrollen i 1710. I 1918 erklærte Latvia sin uavhengighet, men i 1940 ble landet okkupert av Sovjetunionen. Først i 1991 ble kampen for frigjøring vunnet. Fremdeles utgjør russerne 30 prosent av landets innbyggere.

Forstår sinnet

- Etter at jeg kom hit, forstår jeg enda bedre at latvierne reagerte så sterkt på pauseinnslaget i den norske Grand Prix-finalen, hvor gruppa Cheezy Keys presenterte russisk kultur som latvisk. De har ikke vært uavhengige i mer enn drøyt ti år, og nasjonalfølelsen er sterk, sier Jostein.

Han får hele tida spørsmål om det som skjedde i den norske finalen.

- Det er særlig latviske journalister som er opptatt av det, men også andre. Jeg har tilbrakt flere kvelder sammen med gruppa F.L.Y, som representerer Latvia i finalen, og de ble veldig fornærmet av innslaget. Men de er hyggelige folk, og vi har det veldig morsomt sammen. Jeg synes det er mye bedre å bli ordentlig kjent med noen enn å jatte med alle artistene i ti minutter hver, mener Jostein.

Ringes ned

Josteins telefon ringer i ett sett mens vi vandrer videre gjennom gamlebyen, men han lar svareren henvise videre til manager Vibeke Strøm, som sorterer avtalene.

- Det er alle slags folk som ringer, ikke minst lokalaviser og -radioer hjemme i Norge som vil ha intervjuer.

Norske aviser fins ikke å oppdrive, så han aner ikke hvordan artiklene om ham blir.

- Pappa sender tekstmeldinger hver dag og skriver «bra oppslag i dag» og sånt, så de følger med for meg hjemme i Norge, sier Jostein.

Heier på Tyrkia

Josteins personlige favoritt i finalen er det tyrkiske bidraget «Everyway that I can» med Sertab Erener. Både Tyrkia og Norge har fått et favorittstempel foran finalen.

- Det tyrkiske bidraget er en fin blanding av tyrkiske rytmer og r'n'b som fungerer veldig bra, sier Jostein.

Konkurranseaspektet tenker Jostein lite på, selv om han i morgen kveld skal synge for 600 millioner tv-seere.

GRAND PRIX-TURIST: Det er ikke bare Grand Prix som står i hodet på Jostein Hasselgård om dagen, han passer på å få sett litt av Riga også. - Jeg liker meg veldig godt her, det er en flott by, sier han.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media