Skjønnmaling av poteten

KOSTHOLD: I sin kronikk i Dagbladet 11.03.2006 med tittel «Til forsvar for poteten» kommer Kaare Norum med en hyllest til den populære knollen og fremhever dens ernæringsmessige fortreffelighet.At poteten reddet utallige liv på begge sider av Atlanteren på 1700-tallet råder det ingen tvil om. Det som det er langt mindre enighet om, er behovet for økt potetforbruk i dagens vestlige samfunn med stillesittende livsstil og et kosthold som totalt sett gir altfor stor blodsukkerbelastning, som medvirker til både fedme- og diabetesepidemien.Poteten kan ha holdt Kåre Norum og flere generasjoner mette og friske, ikke minst under 2. verdenskrig, men dette er svært lite relevant for de nye generasjonene, som opplever et redikalt endret verdensbilde, ikke minst hva angår tilgang på mat og mindre fysisk aktivitet. Det er i dagens kontekst vi skal se på ulike matvarer og hvilken rolle de bør spille i kostholdet til det moderne mennesket. Da nytter det ikke å ty til ernæringsmessig skjønnmaling av poteten.

NORDMENN SPISER betydelig færre kokte poteter enn før, samtidig som forbruk av definitivt usunne pommes frites og chips har skutt i været. Ris, pasta, bakst og ikke minst et formidabelt sukkerforbruk har likevel sørget for at den totale blodsukkerbelastningen fra stivelse og sukker har økt betraktelig de siste 3-4 tiårene. Energiprosent fra fett har gått ned fra rundt 42-44 til 32-34 i de fleste vestlige land, inkl. Norge. Nettopp i denne perioden med mindre fett og mer sukker og stivelse har fedme og diabetes eksplodert. Den ensidige fettreduksjonen og økningen i karbohydrater har neppe hjulpet.Poteten var en viktig Vitamin C-kilde inntil nordmenn fikk god tilgang på appelsiner og andre frukter året rundt. En ernæringsmessig sammenligning av poteten og for eksempel brokkoli og hodekål viser at man får mye mer av viktige næringsstoffer som protein, fiber, vitamin C og annet fra brokkoli og hodekål og 10-18 ganger mindre blodsukkerstigning. Hvorfor er det så viktig med akkurat poteter?

KAARE NORUM SPØR seg retorisk: «Hva finnes da av gode forskningsdata som kan underbygge påstander om poteters farlighet? Ingen.» Da kan han ikke ha fulgt helt godt med i timen i det siste. Ettersom jeg har fått tilmålt plass i dette tilsvaret, viser jeg til www.fedon.no, hvor studiene og de faktiske feil blir påpekt i detalj. Det er bemerkelsesferdig hvor lettvint Norum omgås publiserte forskningsdata. La oss nå sørge for at kostholdsdebatten i Norge ikke ender opp som ja eller nei til poteter. Det er etter mitt skjønn liten grunn til å anbefale en økning av nettopp poteter, all den tid vi kan velge og vrake blant all verdens sunne (og dessverre også mindre sunne) matvarer. La oss fokusere på å få virkelig variert og sunn kost på middagbordet. Dette oppnår vi neppe med ensidig favorisering av poteten.