Skjørt middelklasseliv

Hagemanns utsøkte prosa redder denne litt langtekkelige eksistens-politiske romanen.

Her er ukas bokanmeldelser.

BOK: I de siste årene har det vært et ønske om å få norsk litteratur ut av det noen omtaler som en navlebeskuende egotripp.

Det har ført til et litt kunstig skille mellom en slags innadvendt eksistenslitteratur mot en utadvendt politisk litteratur. Hagemann er av dem som favner begge deler i fortellingen om den litt veike Audun.

Bror Hagemann er en av våre fineste prosaister. Han fikk sitt gjennombrudd med den særegent vakre romanen «De blyges hus» i 2002. I «Hvit natt» fra 2006 forteller han om Tores vei inn i narkotikahelvete. Også «Eyla» er en fortelling om en mann i fritt fall.

Nedslitt barnelege

Forteller og jeg-person er den nedslitte barnelegen Audun Jorup. Han har, i likhet med Hagemann selv, tidligere vært musiker.

Audun forsto han ikke hadde talent, og ble «reddet» til et godt middelklasseliv av arkitekten Ingrid. Til tross for de «svake odds det hadde vært for at akkurat jeg skulle lande så mykt.»

Han har et utmerket forhold til hennes to tenåringssønner. Egne barn vil han ikke ha. Som lege vet han hvor galt det kan gå.

LANGSOM OG REFLEKTERT: Bror Hagemann har skrevet seg opp til å bli en av våre fremste prosaister. Foto: STEINAR BUHOLM
LANGSOM OG REFLEKTERT: Bror Hagemann har skrevet seg opp til å bli en av våre fremste prosaister. Foto: STEINAR BUHOLM Vis mer

Farlige Eyla

Det idylliske middelklasselivet er skjørt.

Familien drar på en ukes ferie til Danmark for å feire Ingrids arbeidsgiver. Blant de mange gjestene er vakre Eyla. Hun har et farlig blikk og en forsoffen samboer med det betegnende navnet Wolf. Audun vet at det er høyst risikabelt å innlate seg med Eyla. Han gjør det likevel. Det skal vise seg fatalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er en scene som gjør særdeles sterkt inntrykk i sin hverdagslige kynisme.

Det er når Eyla forteller om sin bakgrunn. Hun er tsaktiker fra Tasjkent, et av de mest brutale regimer i verden. Faren ble drept, broren sitter nå i fangenskap der nede. Mens Eyla forteller om dette som er hennes livs historie, er Auduns eneste reaksjon et stigende ønske om at henne han ligge med.

De innleder et kort forhold hjemme i Oslo, med utgangspunkt i at Audun skal hjelpe broren: «Seks dager uten andre tanker, andre hensyn, enn så ofte som mulig å få av Eyla klærne.»

Mangler nerve

Denne boka er ikke blant Hagemanns aller beste. Audun forstår etter hvert at det muligens ikke er han som utnytter Eyla, men omvendt.

Skjørt middelklasseliv

Auduns lidenskapsbaserte nedoverreise mangler likevel en viss nerve.

Hagemann klarer ikke riktig å formulere hvor denne slappe livsudugeligheten til Audun kommer av. Samtidig som denne uklarheten er noe som hefter ved Hagemanns «bluesaktige» livsfølelse, og som muligens utgjør bokas kjerne. Audun er heller ikke entydig antihelt. Han er svært opptatt av et middelalderopprør omtalt som Brand og vidje, blant utsultede bønder i Danmark. De «Kjempet for noe som ikke engang var i slekt med rettferdighet.»

Skyld og sykdom

Hagemann krever ro av sine lesere. Han er langsom og reflektert. Han hviler i enhver iakttagelse og dissekerer enhver situasjon. Her er mye godt og noe ikke fullt så godt.

Det hele reddes av Hagemanns detaljrike og presise prosa. Poetiske vendinger og en fatalistisk tørrvittighet om alt fra narraktige arkitekter og et kjærlighetsliv bygget på sandgrunn.

Til spørsmålet om skyld, som er et hovedtema i romanen «Skyld, kunne jeg tenke meg å si til ham, skyld er ikke noe man klipper over som en taustump rundt foten på en geit. Skyld er en sykdom. Skyld er en vrangforestilling som legger seg på hjernen og farger den svart, en seig stinkende materie det bare blir mer av jo mer man prøver å kvitte seg med den.»

LES OGSÅ: