STARTSKUDDET: Mange av de flere hundre nye versjonene av Jane Austens «Stolthet og fordom» ble utgitt etter at Colin Firth steg opp av vannet i våt skjorte, i BBCs TV-serie fra 1995. Her med seriens Elizabeth Bennet (Jennifer Ehle). 
Foto: BBC
STARTSKUDDET: Mange av de flere hundre nye versjonene av Jane Austens «Stolthet og fordom» ble utgitt etter at Colin Firth steg opp av vannet i våt skjorte, i BBCs TV-serie fra 1995. Her med seriens Elizabeth Bennet (Jennifer Ehle). Foto: BBCVis mer

Skjorta som skapte en industri

Sex, zombier og Elizabeth Bennets skittentøy: Vi blir aldri ferdige med å gjenfortelle Jane Austens «Stolthet og fordom».

Meninger

IDEER: Hva tenker du på når jeg sier «Stolthet og fordom»?

Keira Knightley med regnvått hår og sølete sko? Eller Colin Firth, på vei opp av vannet i en halvt gjennomsiktig, hvit skjorte som klistrer seg til kroppen? Kanskje krim-oppfølgeren «Døden kommer til Pemberley», ettersom NRK sendte den på TV i romjula?

Vi blir visst aldri ferdige med å gjenfortelle Jane Austens berømte roman, som ble utgitt for første gang i 1813. Foruten utallige filmatiseringer, er det utgitt flere hundre bøker som mer eller mindre baserer seg på kjærlighetshistorien om Elizabeth Bennet og Mr. Darcy. Sjangeren, om vi kan kalle den det, inneholder alt fra zombiefortellinger og erotiske romaner til pekebøker. Et av de mest interessante nye tilskuddene er likevel Jo Bakers roman «Huset Longbourn». Den er nettopp oversatt til norsk, og handler knapt om Elizabeth i det hele tatt. Derimot mye om skittentøyet hennes.

«Huset Longbourn» forteller historien om tjenerstaben til Elizabeth og familien hennes. Hoveddelen av handlingen foregår parallelt med intrigene i «Stolthet og fordom», men her er Mr. Darcy en svært ubetydelig bifigur. Hovedpersonene er de unge tjenerne Sarah og James. Avstanden mellom dem og paret fra originalen er særlig tydelig i en scene der Sarah spør Elizabeth om hun har hørt noe nytt om «Mr Smith» (James), som forlot Longbourn noen måneder tidligere. Elizabeth forstår ikke hvem hun snakker om, før Sarah forklarer nærmere.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Å! Smith! Tjeneren, mener du.» «Ja.» «Du kalte ham herr Smith. Det var derfor jeg misforsto. Jeg trodde du siktet til noen jeg kjente. Jeg trodde du snakket om en gentleman.»

En kan fort bli litt indignert på Elizabeths vegne av å lese Bakers roman. Hun, som er blant de høyest elskede heltinnene i litteraturhistorien, kjent for sitt klare hode og skarpe tunge, framstår i «Huset Longbourn» som både selvopptatt og nokså jålete. Men det er påfallende, når vi tenker på det, hvor sjelden tjenerne blir nevnt i «Stolthet og fordom». De er forutsetningen for at Elizabeth kan bruke dagene på teselskaper, lesing og brevskriving, og behagelige månedslange ferieturer. Likevel bryr verken Jane Austen eller hennes heltinne seg særlig mye om hvem de er og hva de driver med.

Jeg skal ikke skryte på meg å ha studert alle de over 200 omskrivingene av «Stolthet og fordom». Men Jo Bakers roman klarer, i større grad enn de andre jeg er kjent med, å gi et nytt perspektiv på historien og menneskene i den. Gjennom tjenernes blikk får vi blant annet økt sympati med den nevrotiske og tåpelige Mrs Bennet, som etter fem tette barnefødsler har mislyktes i sin viktigste oppgave: Å produsere en sønn. Baker løfter også blikket fra Longbourn og Pemberley, og viser oss hva som foregår utenfor de fornemme stuene i denne turbulente tida, som på slagmarkene i Portugal og Spania. Sett i det lyset, virker kjærlighetsintrigen mellom Elizabeth og Darcy en god del mindre dramatisk.

Dramaserien «Downton Abbey» har skapt et marked for upstairs/downstairs-historier som «Huset Longbourn», og slik sett virker det naturlig at en slik bok skulle komme nå. Samtidig har tjenere og troppeforflytninger neppe vært særlig hett stoff blant de mange hardcore Jane Austen-fans som jevnlig møtes til egne treff, utkledd i vakre kjoler med høyt liv og med pene parasoller. De har fått et eget kallenavn - «Janeites».

Janneken Øverland, tidligere forlagsredaktør i Gyldendal, tror det rent estetiske har hatt mye å si for interessen rundt romanen.

- Det er klart at filmatiseringene har satt farge og fasong på dette. De befordret vår fantasi rundt det. Kjolene er jo penere enn Grammykjolene. Det sørgelige ansiktet til Keira Knightley og empire-kjolelivet danner en helhet, sier hun, og viser til filmen «Stolthet og fordom» fra 2005, med Knightley i hovedrollen som Elizabeth.

En stor andel av «Stolthet og fordom»-omskrivingene er utgitt i løpet av de siste 20 åra. Det finnes én god grunn til det, skal vi tro den amerikanske forfatteren og «janeitten» Deborah P. Yaffe. I forordet til boka «Among the Janeites», som kom i fjor, beskriver hun det hun kaller «Austenmania's Big Bang»: «Bildet av en våt, hvit skjorte som klistrer seg forførende til brystet til den britiske skuespilleren Colin Firth, i BBCs TV-serie fra 1995.»

Etterpå dukket det opp langt flere bøker av forfattere som åpenbart ønsket seg litt mer, tja, fargerike beskrivelser av forholdet til Elizabeth og Darcy. Blant dem Linda Berdoll, en søt bestemor fra Texas, som har utgitt tre erotiske romaner om Darcy-ekteparet, med et opplag på 250 000. I boka til Yaffe omtaler hun sine lesere som «alle mennesker der ute som lurer på hva Elizabeth og Darcy gjorde i senga». Hun har gjort så mye research på temaet at hun også har utgitt en ordbok med sexmetaforer fra imperietida, «Very nice ways to say very bad things».

Flere andre forfattere har tatt utgangspunkt i kjærlighetsplottet, men omdannet det til en ny historie med nye hovedpersoner. Som Helen Fielding i «Bridget Jones' Dagbok». Fielding la så lite skjul på inspirasjonskilden at hun hentet navnet på helten derfra. Også oppfølgeren «Bridget Jones: Mad About the Boy», som kom i fjor, benytter det samme mønsteret: Kvinne avskriver - noe fordomsfullt - mann på grunn av et ufordelaktig førsteinntrykk, men etter ulike forviklinger og heltemodig opptreden fra denne, innser hun at han faktisk er drømmemannen.

Andre «Stolthet og fordom»-omskrivinger som er verdt å nevne, er «Pride and Prejudice and zombies» av Seth Grahame-Smith, som parodierte boka ved å ta den originale teksten og blande inn et zombie-plott, og ble en overraskende bestselger da den kom ut i 2009. Andre har plassert historien i moderne tid, som den prisvinnende Youtube-serien «The Lizzie Bennet Diaries», som gjennom 100 korte episoder forteller historien om nerdejenta Elizabeth og den rike kjekkasen Darcy gjennom videoblogginnlegg og twittermeldinger. Og Bollywood-filmen «Bride & Prejudice», lagt til Amritsar i India, med Aishwarya Rai i hovedrollen. For de aller yngste finnes for øvrig pekebøkene «Mr Darcy», «Mr Darcy the Dancing Duck» og telleboka «Pride and Prejudice: A Babylit Counting Primer».

- Det finnes flere klassiske verk som kommer igjen. Men jeg tror dette må være ett av dem som det er laget flest versjoner av. Årsaken til at bøker blir klassikere, er ofte at de har et tankestoff, persongalleri og problemstillinger som overlever tidens tann. Her er det også noen eksistensielle problemstillinger om valg og verdighet. I dag henter vi disse historiene opp igjen, og pynter med våre fjær, sier Janneken Øverland.

Skal omskrivingene fungere, må forfatteren klare å skape en ny, fungerende konflikt, mener hun. I «Huset Longbourn» er konflikten en kjærlighetshistorie Jane Austen verdig, selv om den foregår nede på kjøkkenet i stedet for oppe i finstua.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook