Skog er mer enn karbon

Det er seks måneder igjen til klimatoppmøtet i Kjøbenhavn, hvor verdens ledere må bli enige om en avtale som kan overta etter Kyotoprotokollen som løper ut i 2012. Et viktig punkt i forhandlingene er spørsmålet om utslipp fra avskoging, eller «REDD»: En forkortelse for «Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation». Avskoging står for rundt en femtedel av verdens utslipp av klimagasser. Det er først og fremst ødeleggelsen av tropisk regnskog som forårsaker disse enorme utslippene. Jakten på verdifullt tømmer, beitemark og massiv etablering av plantasjer gjør at verdens frodige regnskoger krymper hver dag. Å stanse denne avskogingen er et av de raskeste og mest kostnadseffektive tiltakene vi kan ty til for å unngå de mest dramatiske klimaendringene. Problemet er at tropisk skog stort sett finnes i utviklingsland, som ikke har noen forpliktelse under klimakonvensjonen til å redusere sine utslipp. De industrialiserte landene har det historiske ansvaret for de menneskeskapte klimaendringene, og derfor bør de ta regningen for å rydde opp. Tanken bak REDD er at utviklingsland som reduserer sine utslipp fra avskoging skal få økonomisk kompensasjon for dette.

REDD skaper viktige nye muligheter ved å tilby utviklingsland kompensasjon for å bevare stående, livskraftig skog. Dette kan gi positive konsekvenser på flere områder. I tillegg til reduserte utslipp, kan skogbevaring for første gang bli en måte å øke inntekstgrunnlag og levestandard for lokalsamfunn i skogsområder, og slik bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling. REDD kan også bli en avgjørende faktor i kampen for å stanse tapet av biologisk mangfold. Det er i så fall i grevens tid, for verdens dyre- og plantearter forsvinner raskere enn noensinne. Sist, men ikke minst, kan REDD bidra til å styrke rettighetene og forsvare livsgrunnlaget til flere hundre millioner mennesker. Dessverre er det langt fra sikkert at det vil gå slik. Så langt i klimaforhandlingene har fokuset stort sett vært på tekniske spørsmål som hvordan man skal måle karboninnholdet i skog, og hvor pengene til å finansiere det hele skal komme fra. Dette er svært viktige spørsmål, men det er store farer knyttet til et såpass smalt fokus. Hvis det ikke tas tilstrekkelig hensyn til spørsmål om menneskerettigheter, biologisk mangfold, styresett, maktrelasjoner og sosiale forhold, vil REDD kunne føre til økt korrupsjon, voldelige konflikter, menneskerettighetsovergrep og små eller ingen utslippsreduksjoner.

Regnskogfondet har i 20 år jobbet for å redde jordas regnskoger Vi har i løpet av disse årene gjort oss viktige erfaringer om hva som skal til for å lykkes med et så vanskelig prosjekt som REDD. En sentral forutsetning for å oppnå varige utslippsreduksjoner fra avskoging er at urfolk og andre skogavhengige grupper får sikre rettigheter til sine områder. 350 millioner mennesker er helt avhengige av skogens ressurser for sitt livsgrunnlag, inkludert minst 60 millioner urfolk. Å sørge for at disse menneskenes rettigheter respekteres er moralsk riktig og helt nødvendig for å kunne lykkes. Urfolk og andre lokale innbyggere har en langsiktig interesse i å beskytte områdene de er avhengige av, og de kan spille en avgjørende rolle i skogbevaring. I tillegg til satellittovervåkning er skogfolk unikt plassert til å holde oppsyn med skogen de bor i, og vil være de første til å oppdage ulovlig hogst og inngrep.

REDD-finansiering skal gjøre det mer lønnsomt å la skogen stå. Dessverre skaper denne muligheten for økonomisk profitt en akutt fare for landtyveri og voldelig konflikt. Dette er et utstrakt problem i mange regnskogsområder, hvor den sterkestes rett avgjør hvem som får kontroll over skogressursene. En rapport fra den engelske IIED slår fast at sikre landrettigheter og godt styresett er helt avgjørende for at REDD skal kunne fungere. Urfolk er ofte blant de mest ubeskyttede og marginaliserte innbyggerne i regnskogsland, spesielt utsatt for landtyveri. Selv om internasjonal menneskerettighetslov stadfester urfolks rett til deres tradisjonelle områder og naturressurser, har urfolk i mange land ikke formelt anerkjente landrettigheter. Hvis ikke en ny klimaavtale inneholder krav om å anerkjenne og beskytte urfolks rettigheter, vil vi sannsynligvis se en økning av menneskerettighetsovergrep og voldelige konflikter om skogsområder. Et tragisk eksempel er det som nå skjer i Peru. Flere hundre tusen indianere fra peruansk Amazonas har i flere måneder blokkert veier og elver. De protesterer mot at regjeringen har åpnet for oljeutvinning og andre ressursutvinningsprosjekter i deres tradisjonelle områder. Oljeutvinning i Amazonas har ført til alvorlige miljø- og helseskader, og har ført flere urfolksgrupper til randen av utryddelse. De legitime, ikke-voldelige protestene har blitt møtt med brutal vold fra peruansk politi. Et femtitalls sivile har blitt drept, og flere hundre har forsvunnet.

Redd kan bli løsningen på en av verdens alvorligste miljøkatastrofer: Ødeleggelsen av regnskogen. Men da må klimaforhandlerne ta helt andre hensyn når man skal stanse avskoging enn når man skal begrense utslipp fra industri eller biltrafikk. Man må stille krav til hvordan utslippene fra avskoging reduseres, og ikke si seg fornøyd så lenge utslippstallene går ned. Norge, med sine regnskogsmilliarder, har fått en viktig stemme i REDD-forhandlingene, og må bruke denne for å sikre at klimaavtalen vil respektere skogfolks rettigheter, beskytte biologisk mangfold og bidra til bedre styresett i verdens regnskogsland.