Skogens klovner

Du ville danse? Klovner i Kamps nye plate er en fortelling om de virkelig dårlige dagene.

  • Send inn spørsmål til nettmøte med Klovner i Kamp. - DETTE ER EKTE følelser. Vi er de vi er.

    Her sitter de, Klovner i kamp, Norges mestselgende rapgruppe. De har vunnet Spellemann (den ble riktignok bøffa på nachspiel), de har vunnet den litterære Edvard-prisen og de er blitt norskpensum for ungdomsskoleelever. I tillegg har de vært land og strand rundt, de har festa (det ryktes at Dansken brukte 50 000 kroner på alkohol på en måned) og de har skapt ville damehistorier - som de fnisende forteller om i begynnelsen av intervjuet.

    Men samtalen skulle vise seg å ta en litt annen retning. For som førstesingelen «Fritt vilt» varsla, inneholder Klovners nye skive en angst og en dysterhet Amalie Skram ville misunt dem:

    «ENSOM OG FORLATT, fortapt, du lever knapt, selv om sola står på himmelen er det fortsatt natt.»

    - Når jeg skal legge meg og sove om natta, begynner Esben «Dansken» Selvig.

    - All dritten bare kverner og kverner oppe i hodet mitt. Da må jeg skrive gruffet av meg.

    - Det er en renselsesprosess, sier Aslak «Alis» Hartberg .

    - Fortvilelsen og ensomheten... Jeg var helt skjelven da jeg satt og skrev verset mitt til «Fritt Vilt».

    Angst, depresjoner og destruktivitet. Ikke akkurat noen club-banger?

    - Hip hop er så mange ulike uttrykk. Vi har gladlåter, men vi har også fortellinger fra de dårlige dagene. Det er fint å få erfaring med at suksess ikke er løsningen på alle problemer.

    MEN HVOR KOMMER den fra? All dritten, alt gruffet? Alt som gjør vondt samme hvor mange plater du selger?

    - Moren min døde for 12 år siden, forteller Thomas «Goldfinger» Gullestad.

    - Jeg har aldri fått bearbeida det. Først nå tok jeg oppgjøret med hennes død.

    Sveinung «Dr. S» fikk vite at forloveden hans var utro. De hadde vært sammen i fem år.

    - Dagen etter hun fortalte det, skulle jeg flytte til Larvik og ha et års turnus, sier han lavt. Plutselig satt jeg helt alene på en liten, kald hybel i Larvik. Det var virkelig ikke kult. Denne låta er all dritten inni meg. Jeg har advart henne og maila teksten. Hun er i Australia nå med han nye typen.

    Kanskje like greit. Låta er en eneste lang beinhard diss av eksen og hennes nye kjæreste - «en mann med streit sveis, lite lem og lav moral».

    - Har han hørt den?

    - Det driter jeg i.

    «DET ER SÅ skremmende, ingen passer på lenger. Nå som Gud er død er bønner fåfengte, og du må se alt i et nytt lys, og alt som var tydelig er - vips - blitt så kryptisk.»

    - Jeg har vært kristen hele livet, forteller prestesønnen Aslak.

    - Nå har jeg slutta å tro at det finnes en gud. Det rystet hele mitt verdensbilde. Plutselig hadde ikke livet noen mening. Plutselig hadde jeg ikke noen trygghet om at alt skulle gå bra til slutt. Det var som å være med på Komplottet og jeg var den aller siste som skjønte at jeg hadde blitt lurt. Jeg tar ting på alvor. Hvis jeg føler meg snytt, blir jeg forbanna.

    Aslak hever stemmen litt nå. Øynene er klare og blå.

    - Det er absurd å lære barn at det finnes en gud, at det finnes himmel og helvete. Jeg har brukt lang tid på å komme over dette. Jeg satt på et hotellrom i Kina og grein i to dager i strekk.

    - Har du begynt å banne?

    - Jeg prøver, men det er ikke så lett.

    DET ER ESBENS tur til å åpne seg, bandets kvinnebedårende Don Juan.

    - Det går historier om at jeg er kynisk og utnytter jentene. Jeg er ikke enig. Jeg er ute på jakt, og møter jenter jeg har det fint med. Sex er det aller vakreste som kan skje mellom to mennesker. Men jeg kan da ikke gifte meg med alle jeg møter?

    Esben ser spørrende på meg.

    - Skal du gifte deg noen gang da?

    - Jeg skal ha verdens nydeligste kone og masse barn. Hun dukker nok opp. Det er bare å smøre seg med tålmodighet og sæddrepende krem i mellomtiden.

    RICKI LAKE VILLE vært imponert. Her er det utveksling av vonde følelser over en lav sko. Men så skjer det noe rart. Det er rørende: Angsten, sorgen, sinnet og paranoiaen sprekker som troll for sola når gutta begynner å snakke om hverandre.

    - Når jeg ser børsjyplinger kjøre rundt i fete biler, så kan jeg bli litt misunnelig på dem, men så tenker jeg: Hadde det vært noe for meg? Nei. Penger og suksess har ikke noe med lykke å gjøre.

    Esben ser rundt seg og smiler. Han slår ut med armene som en predikant.

    - Faen, så glad jeg er for disse menneskene i livet mitt. Vi sitter og hører på plata sammen og... Jeg er fuckings lykkelig.

    - Vi fire har noe sammen som er høyere enn det å spille i band, sier Aslak.

    - Vi er så bra folk, sier Sveinung.

    - Vi evner å glede oss over hverandres suksess, sier Thomas.

    - Vi kjeder oss aldri. Faen, jeg har ikke kjeda meg på mange år, sier Esben.

    - Jeg kjeda meg i Larvik et helt år, minner Sveinung om.

    - VI ER STOLTE av det vi har fått til, sier Aslak.

    Han er ivrig nå. Rynker brynene, men smiler på samme tid.

    - Vi har breaka norsk rap! Vi har betydd noe i den store sammenhengen!

    - Ååå, vi fire kunne hatt et bilverksted sammen og hatt det gøy! Vi er verdens beste venner, sier Thomas.

    - For to år sida var vi på vei hjem fra Skien, forteller Esben. Han har nesten tårer i øynene.

    - Vi hadde fått oppfylt drømmen vår om et stappfullt Rockefeller. Fatter\'n hadde sagt han var stolt av meg for første gang i mitt liv. Det var en kald, klar høstnatt og vi kjørte gjennom skogen. Stoppa på en gold topp med utsikt. Så klatra vi opp på taket og lå der og så på stjernene. Vi sa takk for denne gang. Håpet at det skulle skje igjen.

    - Så sugde vi hverandre etterpå, gliser Sveinung.

    - Hæhæhæhæ.

    I morgen har Klovner i Kamp svært releaseparty på Rockefeller. Albumet «Kunsten å fortelle» er i butikkene på mandag.

FRITT VILT: Kaospilot Esben Selvig (24), jazzmusiker Aslak Hartberg (28), lege Sveinung Eide (29) og G-sport-arving Thomas Gullestad (22) på elgjakt. Resten av høsten jakter de på platina for albumet «Kunsten å fortelle».