Skole for overklassens barn

Må man få leksehjelp fra vellykkede foreldre for å klare seg i dagens norske skole?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Det står ikke helt bra til med den norske skolen. Dette henger nok for en del sammen med at læreryrket ikke lenger er omgitt av den prestisje som det hadde til ganske langt inn i etterkrigstida. Stadig færre søker seg til allmennlærerutdanningen og stadig flere avbryter utdanningen og fullfører den altså ikke. Det er ikke lenger de beste fra videregående opplæring som melder seg som søkere når opptaket til denne utdannelsen skjer. Da jeg selv gjennomførte den 2-årige utdanningen for studenter i åra mellom 1956 og 1958, var nivået «skyhøyt» blant jentene. De fleste av dem kom fra den kulturelle overklassen i Norge, og så godt som alle var preseterister eller nesten-preseterister. I dag søker ikke lenger denne gruppen til allmennlærerutdanningen, men til de mer prestisjetunge universitetsstudiene som medisin, odontologi, teknologi, matematikk. At akkurat denne konsekvensen av kvinnefrigjøringen er katastrofal for opplæringen i grunnskolen, kan det ikke være noen tvil om.

Men det er vel verken mulig eller ønskelig å gjøre noe med den, og jeg skal derfor ikke ofre mer oppmerksomhet på den. Det gjelder om å ta fatt i forhold som kan endres og forbedres.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer