Skoleårets viktigste debatt

Bør vår kristne tradisjon reflekteres i en ny formålsparagraf? Bør ordet «kristen» i hele tatt nevnes?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

DEN 2. JUNI NEDSATTE statsråd Øystein Djupedal utvalget som skal analysere og vurdere formålet med skolens og barnehagens virksomhet - og deretter legge fram forslag om en ny formålsparagraf. De femten forstandige kvinner og menn, under ledelse av viserektor Inga Bostad, skal levere sin innstilling innen 1. juni 2007. Dette er et prisverdig tiltak. Det gir oss en anledning til å gjennomtenke formålet for de to viktigste offentlige dannelsesinstitusjonene i samfunnet. Med jevne mellomrom bør ethvert samfunn gjøre det.

DET VAR I 1739 AT kong Christian 6. påla alle klokkere i Norge «Sommer og Vinter at holde ordentlig Dansk Skole, og at underviise Ungdommen flittig i deres Christendom, Læsen, Skriven og Reignen». Den første egentlige formålsparagrafen kom med byskoleloven av 1848. Her ble det slått fast at skolen skulle «understøtte den huuslige Opdragelse i at bibringe Ungdommen en sand christelig Oplysning og derhos forskaffe den de Kundskaber og Færdigheder, som ethvert Medlem af Statssamfundet bør besitte.»Formålsparagrafen har nok endret seg siden 1848, men ikke så mye. Fra å «bibringe Ungdomen en sand christelig oplysning» (1848), til å «medvirke til Børnenes kristelige Opdragelse» (1889), til å «hjelpa til å gjeva borna ei kristeleg og moralsk uppseding» (1936), til å «hjelpa til å gjeva elevane ei kristeleg og moralsk oppseding» (1959) - en formulering som hovedsakelig er beholdt i den utvidete opplæringsloven (1998).Tre prinsipper går igjen: 1)  Samarbeidet med hjemmet. Foreldreretten har vært en bærende idé i norsk skolepolitikk fra 1848 til i dag. Det er foreldrene som har hovedansvaret for barnas oppdragelse og undervisning. Skolen er foreldrenes medhjelper. Derfor har vi ikke skoleplikt i Norge, men undervisningsplikt. 2)  Oppdragelse og opplæring. Dette har vært skolens to hovedoppgaver. I 1848 snakket man om å «understøtte den huuslige Opdragelse» - og gi «de Kundskaber og Færdigheder, som ethvert Medlem af Statssamfundet bør besidde». I dag skal skolen gi «elevane ei kristen og moralsk oppseding» - og «god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn». 3)  Kristen oppdragelse. Den norske skolen ble til som et religionspedagogisk redskap for staten (1739). Skolen var et underbruk av kirken. Presten var i 120 år den selvskrevne leder av skoleadministrasjonen, og kristendomsundervisningen var kirkens dåpsopplæring.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer