Skolebarnehagen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hvordan kan en måle kvalitet i en barnehage? Er det barna som avgjør, eller handler det om at barna skal bli kare til å starte på skolen? 29. mai ble Stortingsmelding nr. 41 om «Kvalitet i barnehagen» lagt fram. Dette er den første stortingsmeldingen som tar opp kvalitet i barnehagen. Enkelte av tiltakene i kvalitetsmeldingen ser imidlertid ut til å komme ut fra et ønske om å tilpasse barnehagen til skolen, mer enn fra et ønske om å ta vare på barnehagens egenart. Regjeringen har satt opp tre hovedmål:

Sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager

Styrke barnehagen som læringsarena Alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap

Meldingen inneholder flere tiltak som vil bidra til å styrke kvaliteten i barnehagen: både målet om å øke andelen med barne- og barnehagefaglig kompetanse i barnehagen, tilbud om veiledning for alle nyutdannede førskolelærere og innføring av foreldresamtaler er slike tiltak. Andre deler av meldingen må drøftes mer inngående.

Departementet foreslår å innføre et krav om at alle barnehager skal gi tilbud om språkkartlegging av alle treåringer som går i barnehagen. Språk omtales her ikke i flertalls form og dette kan bli en norsktest, med særlige følger for flerspråklige barn. Hvordan blir minoritetsbarns flerspråklighet ivaretatt gjennom slik testing? Vil man for eksempel se det som en ressurs at far er fra Irak, mor fra Polen og at familien snakker engelsk sammen hjemme i tillegg til at treåringen snakker norsk sammen med vennene i barnehagen, eller vil hovedfokuset være at barnet ikke oppnår et normativt mål for hva det skal prestere i norsk som treåring? To tester som allerede brukes i stort omfang i mange barnehager, TRAS og Språk4, er kritisert for å ikke være egnet for vurdering av flerkulturelle barns totale språkutvikling. Man kan derfor spørre hvordan en ny omfattende kartlegging av alle treåringer skal kunne svare på hva som er riktig språkutvikling uten at dette vil bidra til ytterligere stigmatisering av enkelte grupper i samfunnet? Samsvarer dette med at alle barn skal få delta aktivt i et inkluderende fellesskap i barnehagen? Forskning viser at barn har språklige fordeler av å gå i barnehage før de begynner i skolen. Et gratis barnehagetilbud til alle femåringer ville derfor være et bedre middel for å stimulere alle barns språkutvikling.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer