Skoleflink spenning

Gabriella Håkansson debuterte i 1997 med den fantastiske romanen «Operation B», som nå foreligger i norsk oversettelse.

Edgar Allan Poe og Ernst T. A. Hoffmann har blitt nevnt i forbindelse med romanen. For egen regning vil jeg legge til navn som George Orwell, Solvej Balle og Jan Kjærstad, for å nevne noen.

Bokas handling er delt inn i tre separate historier, som foregår i Brussel, København og Lisboa. I Brussel blir vi kjent med Vincent og hans samboer som lever i et tilsynelatende normalt parforhold, dog med sine særegenheter. Kvinnen i forholdet beskriver sin rolle som «den samme som klokkens i forhold til tiden: passiv og registrerende». Denne klokkemetaforen blir for øvrig ganske fjern ettersom bokas første del nærmer seg slutten. I bokas andre del, som foregår i København, gjør vi også bekjentskap med et parforhold. I en trang leilighet fortoner hverdagen seg som en kamp for billers levevilkår og utryddelse av skadedyr. Forhåpentligvis er heller ikke dette samlivet av de mest normale.

«Organisasjonen»

I bokas siste del får vi - via en arkivar i Lisboa - kjennskap til «organisasjonen», og de to foregående historiene får sin naturlige plass i det nøye planlagte og empirisk utstuderte systemet. Romanens struktur er avansert, men på samme tid forutsigbar. Det legges ut mange tråder til et nett leseren vet vil samle seg sakte men sikkert mens man leser. Om alle disse trådene til enhver tid er like viktige for den videre lesningen, er vel heller tvilsomt. Som prosjekt er boka stramt holdt sammen og fullført i et språk tilpasset den kjølige og nesten refererende stilen. Leseren beveger seg framover i den nøye planlagte handlingsgangen på samme måte som man konsentrerer seg om å finne de rette bitene i et puslespill. Problemet er bare at i denne boka setter det som skal bli et fornøyd lettelsens sukk, når siste bit ligger der, seg fast i halsen som en vond klump.

Forfatteren, som også er litteraturkritiker og billesamler, har et bevisst forhold til nettopp det å være forfatter i det vi nærmer oss år 2000. Under tittelen «Poetik inför ett millienskifte» skriver hun om den konstant tilstedeværende redselen for å gjenta seg selv, ta til takke med lette løsninger, eller enda verre, å gjenta det noen andre allerede har gjort. Håkanssons prosjekt går ut på hele tida å holde seg i grenselandet mellom fiksjon og virkelighet, slik at hun aldri vil risikere å oppdage at tida plutselig har gått forbi, og at hun selv har forsvunnet i en allerede passert gårsdag.

Teknisk glimrende

Med et så teknisk glimrende gjennomført romanprosjekt er det unektelig litt merkelig at man likevel får et inntrykk av at noe mangler. Kanskje blir nettopp den perfekte formen problematisk å takle i forhold til et tema som absolutt ikke lar seg mykt avrunde idet den siste brikken faller på plass i et ferdig bilde.

Til slutt er det bare én ting å tilføye: I den grad man skulle tro at nettet er ferdigspunnet idet siste side er lest, tar man skammelig feil. Boka fortsetter på internett, det er bare å logge seg på...