Skolemåltid - Norge vs Sverige

FORESTILL DERE at alle skoler har en fullt utrustet matsal med ansatt profesjonell kokk og serveringspersonale. Alle skolebarn får servert en næringsrik lunsj i løpet av skoledagen - et måltid som skal utgjøre en tredjedel av dagsbehovet. I matsalene klirrer bestikk mot porselen, dagslyset sildrer inn gjennom vinduenes gardiner og samtalen er i full gang ved alle bord. De yngre barna spiser sammen med med sine lærere, som hjelper til med serveringen og forklarer hvorfor det er viktig å spise og drikke det som blir servert. Alle hverdager, fra seks-årsalderen og ti år framover, pågår denne aktiviteten. Skolen sørger for såvel kunskap som energi til hvert barnekull, til alle oppvoksende medborgere. Skolen fungerer slik sett som et forbilde og en sunnere motvekt til mange andre alternativer som ungdom og voksne blir lokket med hele tiden. Skolemåltidene favner helsemessige, pedagogiske og sosiale aspekter av skolehverdagen. Barn som spiser godt har det godt og lærer godt. I Sverige ble det en gang bestemt at skolen skulle være et sted hvor hele barnet ble ivaretatt, oppfostret og undervist. En majoritet i Sveriges riksdag vedtok i juni 1946 å innføre kostnadsfritt skolemåltid for alle. Nå kan det se ut som om denne velferdsordningen kan bli virkelighet også for norske barnefamilier. Det som står på spill når vi tar stilling til om vi skal ha skolemåltid eller ei, er muligheten til å forbedre helsen og læringsevnen og å avlaste familiene både økonomisk og tidsmessig. I tillegg jevner skolemåltidet ut de store økonomiske og helsemessige ulikhetene i samfunnet.Hvis vi retter blikket ut av Skandinavia, ser vi at skolemåltidet er tema også under andre himmelstrøk. Vi har nettopp kunne følge debatten om matens rolle i skolen i England, der kjendiskokken Jamie Oliver peker på hvilke uhyggelige mangler som hersker i forhold til engelske barns kosthold. Etter hans lobbyarbeid besluttet Englands ledende politikere i mars 2005 å bevilge midler for å rette opp situasjonen. I Olivers programserie kunne vi se lærere fortelle at lunsjer med sunn og fullverdig kost i positiv forstand påvirker barnas konsentrasjonsevne - og dermed læringsprosess. Andre land har ikke kommet like langt. I Australske media rapporteres det daglig om den fedmeepedemi som utbrer seg stadig raskere blant barn og ungdom. Den australske skolemåltidsmodellen ligner den nåværende norske, med medbragt matpakke for de yngre og innkjøp i kantine for de eldre barna. Den medbragte matpakken skal spises på 15 minutter i klasserommet ved pulten, på gulvet eller ute i skolegården. Den nyinnkjøpte posen med pommes frites og søt fruktjuice fra kantinen inntas stående/gående på veg til neste time. Når barna blir «foret med» at maten og måltidet skal ha en så bortgjemt rolle i hverdagen, er det vanskelig å skape forståelse for nytteverdien av et sunt, læringsrettet og næringsrikt hverdagskosthold. Dette påvirker ikke bare ungdommen, det undergraver folkehelsen i hele det australske samfunnet.

DISKUSJONEN OM skolemåltidet samler folk fra forskjellige politiske leire i Norge. Et flertall på Stortinget går inn for at norske elever skal få et daglig, sunt og tiltalende skolemåltid. Alle synes å mene at skolemåltidet bør innføres, selv om det er uenighet om det skal prioriteres nå. I Sverige har spørsmålet om skolemåltid siden begynnelsen for nesten seksti år siden forent ulike politiske arenaer, ambisjoner og målsettinger, så vel som mange forskjellige profesjonelle intresser. Det ser nå ut til at Norske beslutningstagere vil forenes i synet på skolemåltidet som en viktig del av skolegang og helse for neste generasjon. Denne felles prosessen kan skape et viktig og sterkt symbol for felles velferd. Skolebarn som får samme mat servert ved felles bord forenes i matkultur og -kunnskap, de får bedre helse og konsentrasjon, og de informeres om kunsten å spise riktig og sunt. Gjennom dem kan vi skue en lysere og friskere fremtid.