Debatt: Skolemat

Skolemat eller mattelærer?

Det viktigste for å oppnå god læringseffekt av undervisningen er å sikre seg at barna har en god psykisk helse. Skolemåltidet må sees i dette perspektivet.

LÆRINGSLYST: Det er fristende å spørre om det hadde blitt bedre læring med superflinke matte- og norsklærere men med elever som sover i klassen, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
LÆRINGSLYST: Det er fristende å spørre om det hadde blitt bedre læring med superflinke matte- og norsklærere men med elever som sover i klassen, skriver innsenderen. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Debatten om skolemat eller lærerkompetanse har pågått en stund i fedrelandet og den fikk en oppsving på mandag under valgkampens første duell mellom Støre og Solberg.

Det begynte med at statsministeren slo fast at det ikke er dokumentert at gratis skolemat gir bedre læring. Toppen nåddes da Solberg forklarte at «det er mye enklere for foreldre å putte en matpakke i sekken enn en mattelærer i sekken». Påstanden skulle formodentlig være et punchlineargument for at gode lærere er viktigere enn gratis skolemat. I stedet blir det en lissepasning for oss som mener at politikere skal være varsomme med å være skråsikre i diskusjoner om kompliserte fagtemaer i det offentlige rom.

Det er mye som ikke er dokumentert, hva nå enn det betyr. Og det er mye som det hadde vært fint å få dokumentert. Det hadde for eksempel vært meget interessant å få vite om gratis skolemat gir bedre læring enn betalt skolemat.

På den annen side er det mye som ikke trengs å dokumenteres ut over den grunnleggende kunnskap vi har om faktorer som påvirker læring. Vi vet for eksempel at lavt blodsukker har betydning for hvor opplagt og våken man er, så det er neppe nødvendig for en samfunnsforsker å undersøke om tilførsel av næring gjennom matinntak, gratis eller ikke, har betydning for barnets læringskapasitet. Sammenhengen mellom blodsukkernivå og våkenhetstilstand skulle være bra dokumentert.

Nå forstår vi at Solberg mener hun heller vil bruke de store pengene på å utdanne lærere enn å kjøpe skolemat, siden man åpenbart ikke har råd til begge deler.

Det er fristende å snu litt på problemstillingen og spørre om det hadde blitt bedre læring med superflinke matte- og norsklærere men med elever som sover i klassen?

Spørsmålet er ikke så dumt som det kan se ut som. La oss vende oppmerksomheten mot mange voksnes arbeidsbetingelser et øyeblikk. Firmaer som investerer i gode rammebetingelser på jobb får positiv omtale og rekrutterer dyktige medarbeidere. Trimrom i kjelleren, rom avsatt til sosialt samvær i arbeidstida, kaffe- og te-automater, billig og fristende lunsjbuffé i kantina, tilgang til hytte i påsken. Jeg har plukket litt fra tilbudssiden, tilretteleggelser for voksne, selvstendige mennesker med velutviklet hjerne og selvtillit.

Skolematdebatten koker ned til at matpakke får holde. De fleste foreldre greier å smøre ei matpakke, sier kommunalminister Jan Tore Sanner. Problemet er at barn som ennå ikke kan regulere følelsene sine, som har ufullstendig utviklet selvfølelse og selvtillit og som er sårbare for konflikter hjemme og i skolegården, ikke kan vurdere rasjonelt om man trenger mat for å få opp blodsukkeret.

ARBEIDERPARTIET: Partileder i Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, om gratis skolemat. Video: Jørgen Gilbrant / Dagbladet Vis mer

Barn er i en fase der erfaringene påvirker hjerneutviklingen, spesielt angst og stresspåvirkningene. Godt læringsutbytte forutsetter at barnet har gode erfaringer med skolen, liker seg der og kan nyte godt av gode praktiske tilrettelegginger. Akkurat som voksne på arbeidsplassen. Skuffelsen over manglende matpakke eller frustrasjonen over dårlig matpakke, reduserer trivsel og skader selvfølelsen. Det er derfor noen barn sover i klassen, om ikke i dyp søvn så i mental søvntilstand utenfor læringsposisjon og lyst til å lære.

Det skal ikke argumenteres her for at vi ikke trenger gode lærere. Jeg tror forresten at de fleste lærere er ganske gode. Barn er vitebegjærlige hvis de får lov å være det. De fleste av dem lærer det de skal med gjennomsnittlig gode lærere. Det hjelper ikke med høyt kvalifiserte lærere i skolefagene hvis det er noe som står i veien for å være i læringsposisjon.

Barn må ha god psykisk helse. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer god psykisk helse som «velvære, der individet opplever å ha muligheter, å kunne takle hverdagslivets stress, å kunne arbeide og bidra til fellesskapet» (Helsedirektoratet, 2010). Dette kan utlegges som at personen er i en tilstand som muliggjør å fungere tilfredsstillende sosialt, utføre og mestre dagliglivets oppgaver, muliggjør å oppnå målene man setter seg og er i stand til å oppfylle de potensialer, evner og anlegg man er utrustet med.

Psykisk uhelse har man når ens psykiske tilstand står i veien for, eller hindrer disse livsutfoldelsene. Det viktigste for å oppnå god læringseffekt av undervisningen er å sikre seg at barna har en god psykisk helse. Skolemåltidet må sees i dette perspektivet.

Manglende velvære, tristhet, dårlig samvittighet, lav selvfølelse og lavt blodsukker må ikke stå i veien for å kunne oppfylle de potensialer, evner og anlegg man er utrustet med. Lærere må kunne oppdage og fjerne disse hindringene. Det er den kompetansen lærere må ha, og er viktigere enn å være duks i matte.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.