Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB-Scanpix
Illustrasjonsfoto: Berit Keilen / NTB-ScanpixVis mer

Skolemat og lærerløft

Alle vet at mange foreldre svikter. Derfor plikter vi å iverksette tiltak som fanger opp disse barnas behov. Skolefrukten var et slikt tiltak.

Debattinnlegg

For å få uttelling for lærerløftet, bør regjeringen beholde skolefruktordningen. Bare elever med næring i kroppen kan ta imot læring fra de sprenglærde lærerne. Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) kan ikke ha lest vårt debattinnlegg i Dagbladet 14. november grundig nok. Hadde han hoppet over frokost og matpakke? Da er det tungt å få med seg innholdet.

Vi er glade for regjeringens satsing på lærere. Elever fortjener høyt kvalifiserte lærere. Lærere fortjener interesserte, opplagte elever. Her svikter Asheims resonnement. Han ser bare halve svaret og bare en flik av problemet.Våre elever skårer lavere enn elever i andre europeiske land på standardiserte prøver. De fleste land har innført skolemåltider. Norge og Albania er to av sinkene uten skolemat.En del av svaret på problemet, å sørge for at alle barn får ut sitt potensial, er å skolere lærerne.

Som vi skrev i debattinnlegget: Barnas ernæring er foreldrenes ansvar. I en ideell verden er alle foreldre seg sitt ansvar bevisst. Norske lærere kan de fortelle om mange foreldre som svikter på dette området. Barn kommer på skolen uten å ha spist frokost og uten matpakke. Skoledagen er lang. Hjernen trenger påfyll. Når det er lenge siden siste måltid, synker konsentrasjonsevnen. Da har skolefrukten hatt en funksjon. Økt konsentrasjon og læringsevne. Akkurat som man i møter av en viss varighet har matservering i Høyres stortingsgruppe. Også Høyre trenger påfyll for å være på topp. WHO erkjenner at det er en forutsetning for læring at man ikke er næringstom. Viten regjeringen ikke vil ta til seg.

Det er flott med lærersatsing, men vi slutter ikke å undres over at regjeringen saboterer satsinga ved å fjerne skolefrukten. Alle vet at mange foreldre svikter. Derfor plikter vi å iverksette tiltak som fanger opp disse barnas behov. Skolefrukten var et slikt tiltak. De to tiltakene kunne forsterket hverandre og man ville fått bedre uttelling for investeringa i lærerne om skolefrukten, eller et skolemåltid, ble servert.Det er mulig å sette begge tiltak ut i livet. Slik man både fant penger til å fjerne arveavgiften og senke formue- og personskatt.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook