Skolemester Hylland Eriksen

I DAGBLADET den 11. april hevder Thomas Hylland Eriksen (THE) at det er nok av bekymringer i innvandringsdebatten og diskusjonen om det flerkulturelle samfunn. Det vi mangler er angivelig «visjoner». Vi skal prøve å la irritasjonen over den bedrevitende tonen i innlegget ligge og ta det saklige innholdet på alvor. Hovedbudskapet vårt kan vi formulere slik: Det er hverdagsvisjoner med basis i personlige erfaringer som nærer de bekymringer folk har, og bekymringer av den typen Zorica Mitics gjør seg i Dagbladet 4. april kan ikke feies til side med skolemesterens pekestokk, slik THE prøver å gjøre. De må tvert imot kunne betraktes som relevante visjoner. Diskusjonen om det flerkulturelle samfunn bør etter THEs syn handle om fellesskap rundt visse verdier og betingelsene for slike fellesskap. Vi mener at den først og fremst bør handle om meningsdimensjonen til de individene som forutsettes å ha verdier å bli enige om, og at den bør føres av disse individene selv.

DET TREDJE årtusenets migrasjoner lar seg ikke kontrollere gjennom en mer eller mindre streng innvandrings- og asylpolitikk, slik mange later til å tro. De kreftene som driver migrasjonene er de mye omtalte «markedskreftene». De frembringer ikke bare en strøm av varer, tjenester, folk og kapital til det beste for alle verdens land og folk, men også mange av de moderne samfunns patologier. «Patologi» betyr her slike samfunnsmessige utviklingstrekk som framstår som feil, forstyrrelser eller forvrengninger. I den desintegrerende effekten som denne «hverdagslivets sosiopatologi» har, ligger nødvendigheten av integrasjon. Integrasjon er m.a.o. ikke en straff som noen må underlegges (f.eks. «Fremskrittspartifolk») og andre slipper (f.eks. THE), men en utfordring som alle individer i den foreløpig siste av de moderne verdener aktivt må møte. Denne utfordringen består i å skape mening i tilværelsen.

VI MENER at spørsmålet om mening bør gå foran og forut for verdispørsmålene i diskusjonen om «det flerkulturelle samfunn». Og diskusjonen bør handle om integrasjon som et kulturpolitisk anliggende, dvs. om de teoretiske og praktiske forutsetningene for dannelsen av posttradisjonelle fellesskap. Det er til dannelsen av slike fellesskap vi trenger visjoner. Å gjøre personlige erfaringer og meninger om til relevante visjoner for samfunnet, krever at vi tenker nytt om integrasjon. Vi har i flere år arbeidet med å utarbeide premissene for et Forum for Kunnskap og Kultur (FOKK), hvor nettopp erfarings- og meningsdimensjonen er det som skal undersøkes. Vi tror at opprettelsen av et slikt forum er en ytterst viktig kulturpolitisk oppgave, og vi ser fram til å diskutere måter å få det til på med Mitic, THE og alle andre som daglig har anelser og visjoner om det flerkulturelle samfunnet som skal komme.