TIDLIG SKOLESTART: Det er fortsatt utfordringer vi må løse. Blant annet er det viktig at vi setter inn innsatsen tidligere, slik at alle barn opplever mestring og ikke går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB Scanpix
TIDLIG SKOLESTART: Det er fortsatt utfordringer vi må løse. Blant annet er det viktig at vi setter inn innsatsen tidligere, slik at alle barn opplever mestring og ikke går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig, skriver innleggsforfatteren. Foto: NTB Scanpix Vis mer

DEBATT

Tidlig skolestart

Skolen er ikke perfekt

I debatten om lek og læring i skolen konstrueres det et kunstig skille mellom lek og læring.

Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Dagens skole er bra for barna og de lærer stadig mer, men den er ikke perfekt. Det er fortsatt utfordringer vi må løse. Blant annet er det viktig at vi setter inn innsatsen tidligere, slik at alle barn opplever mestring og ikke går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig.

Kent Gudmundsen
Kent Gudmundsen Vis mer

Løsningen er ikke senere skolestart, mindre teori eller mer lek, men tidlig innsats med mer utforskende og aktivitetsbasert læring, særlig for de yngste elevene.

I et debattinnlegg i Dagbladet spør Stine Hjerpbakk i Manifest tankesmie om dagens skole er bra for barna våre og om tidlig skolestart for fem-seks-åringer var til barnets beste. Hun tar til orde for at barna kanskje begynner for tidlig på skolen etter seksårsreformen i 1997, at det er for mye teori og for lite bevegelse og aktiviteter.

Hjerpbakk skriver at «Høyre satte en stopper for fem- og seksåringenes myke overgang til skolen» da PISA-sjokket kom rundt årtusenskiftet. Nå skulle det «legges vekt på definerte kompetansemål og læring som kan måles».

Dette er fullstendig skivebom, og det er noe søkt å trekke parallellen mellom fem- og seksåringers myke overgang til skolen og PISA, som måler 15-åringers(!) kompetanse i noen fag. Det er feil når hun hevder at Kunnskapsløftet fra 2006 førte til at leken for de minste barna har blitt skjøvet mer og mer til side av mer regulerte, stillesittende og «skolske» aktiviteter.

Kunnskapsløftet var på ingen måte en fjerning av læring gjennom lek. Tvert imot var det en reform hvor man vektla at man kunne ha ulike måter å lære på gjennom klare mål.

Jeg er ikke uenig med Hjerpbakk i at barna må få bevege seg i skolen, men vi skal ikke sitte på Stortinget og vedta hvordan undervisningen skal legges opp i de mange klasserom over hele landet. Vi har tillit til at lærerne bruker fornuftige læringsstrategier og kombinerer teori med aktiviteter.

I debatten om lek og læring i skolen konstrueres det et kunstig skille mellom lek og læring. Det er flere som mener at for mye fokus på læring i skolen medfører barna stress og press, men jeg tror det er mer stressende for barn å bli hengende etter i skolen og ikke oppleve mestring.

Vi må sørge for at våre minste skolebarn ikke blir hengende etter i å lære å lese, skrive og regne, eller får store kunnskapshull som blir vanskelig å tette. Vi må sette inn innsatsen tidlig.

Jo senere barna får hjelpen de trenger, jo vanskeligere blir det å få tilbake motivasjonen og læringsgleden, og jo større sjanse er det for at de senere dropper ut av skolen.

Vi vet at lekbasert læring er viktig for barn. Derfor har Høyre i regjering lagt vekt på at læring gjennom lek skal skje både i barnehage og skole, og at barna våre skal lære grunnleggende ferdigheter tidlig.

Nå som vi også ruller ut fagfornyelsen til høsten i alle skoler, så legges det ytterligere til rette for at flere fag blir mer praktiske og utforskende, og vi gir barn og unge mulighet til å være mer aktive og skapende. Men selv om læringen også skal skje via lek, er det likevel ikke slik at barn ikke trives i situasjoner hvor det er større fokus på læring.

Ved å redusere forventningene til hva barna kan få til, så reduserer vi samtidig mestringsfølelsen alle barn burde få oppleve.

Hjerpbakk trekker også fram at antall ADHD-diagnoser har økt, og at gutter født sent på året har større sannsynlighet for å få diagnosen.

Dette er helt klart bekymringsverdig, og det var nettopp derfor Høyre i regjering satt ned utvalget som Thomas Nordahl ledet om spesialundervisning i skolen. Det er satt i gang en rekke tiltak som oppfølging på dette arbeidet. Målet er bedre og mer tilpasset undervisning tidlig i opplæringsløpet.

For Høyre er målet helt klart; alle barn må bli sett tidlig, få oppleve mestring og læringsglede - og få en tilpasset opplæring som sikrer grunnleggende ferdigheter tidlig. Da er det ingen motsetning mellom læring og lek.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer