ET KOMPASS FOR SKOLEN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har lagt frem den nye "grunnloven" for norske skoleelever. Foto:
ET KOMPASS FOR SKOLEN: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har lagt frem den nye "grunnloven" for norske skoleelever. Foto:Vis mer

Skole og læreplan

Skolen har fått en ny grunnlov. Den er litt snusfornuftig

Nervøs påpasselighet i møte med en skiftende verden har erstattet de store visjonene i skolenes læreplan.

Kommentar

De norske verdiene, ja, der var de tilbake. En hel sommer kappedes politikere og journalister om å fange dem, men de smatt liksom alltid unna de stormaskede håvene. Men i det stille klumpet de seg sammen, og nå gjør de inntog i ordnet geledd, i den nye overordnede delen i den norske skolens læreplan, som ble fastsatt på fredag. Den overordnede delen har blitt kalt «skolens grunnlov», det er snakk om verdiene og idealene som skal ligge til grunn for undervisningen norske skolebarn får fra de er seks år til de er russ.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har kalt den nye teksten et «kompass» for alle som har med skoleelevene å gjøre. Hva kan vel være norskere og mer verdispekket enn dét? Ifølge den overordnede delen dreier det seg i alle fall om respekt for menneskeverdet, oppslutning om demokratiet, åpenhet i møte med et mangfoldig samfunn, glede ved naturen og ved egen nysgjerrighet og evne til å skape. Jo, og så er det nymotens ordet «dybdekunnskap» på plass som et udelt gode; en litt vag term som kan få noen hver til å spørre om overblikkskunnskap nå egentlig er så ille.

«Overordnet del» erstatter «generell del», tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes’ kurssetting, som ble vedtatt i 1993. Isaksens argument er at verden har endret seg så mye at dokumentet som formulerer selve formålet med skolen må endre seg med den, og de to tekstene bærer preg av å være forfattet i og for forskjellige tider. Paradoksalt nok er det arbeiderpartimannen Hernes’ essayistiske utlegning som er mest orientert mot det søkende enkeltmennesket, med begeistrede utlegninger om hva som er mulig og gavnlig for hver og en av oss å få oppleve, mens Høyre-politikeren Isaksens testamente er noe mer snusfornuftig og formanende, preget av en smånervøs påpasselighet for at ingen skal bli hengende etter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I «Generell del» spares det ikke på poesien: «Menneskets særtrekk er at det både kan fatte det tidligere slektsledd har tenkt og følt, bruke det de har frembrakt og formet — og samtidig overskride de begrensninger som fortiden satte ved nybrott og oppfinnsomhet», står det. Og: «Barn starter på et stort eventyr som med hell og omsorg kan være et livsløp. Skolen må lære dem ikke å være redde, men å møte det nye med forventning og virkelyst». Sammenlign så med språket i «overordnet del»: «Opplæringen skal skape en forståelse av at metodene for å undersøke virkeligheten må tilpasses det vi ønsker å studere, og at valg av metode påvirker det vi ser». «Generell del» har én, rungende og bejaende stemme, «Overordnet del» virker spikket til av høringsrundens tollekniv.

Samtidig er påpasseligheten godt begrunnet. Skolens posisjon som fellesarena er enda viktigere enn før, gitt at fragmenteringen av mediebransjen og kulturlivet gjør hovedstrømmene færre og smalere. De nye tverrfaglige temaene er betimelige. De handler blant annet om at elevene skal oppdras til kritisk tenkning, livsmestring og demokratisk deltagelse. I dag kan svært unge mennesker havne på siden av samfunnet blant annet fordi de ikke håndterer de kompetansekrevende rutinene i det moderne livet. Digital feilinformasjon, konspirasjonsteorier og systemskepsis er blant det som bryter ned tilliten. Å gi barna verktøy i ung alder for å takle slik utfordringer, virker betimelig, og er interessant sett opp mot en annen av de samvittighetsfulle og påminnelsene elevene ifølge dette dokumentet bør få, som er skrevet i en omtenksom terapeuts tone: Om at både de selv og andre er sårbare og feilbarlige, og fortjener tilgivelse for mye.

Samtidig er det nettopp denne tidsspesifikke vaktsomheten som gjør det vanskelig å se for seg at den nye overordnede delen vil leve i 24 år. Kanskje har tilliten da blitt styrket i den grad at det igjen vil være mulig å snakke om eventyr.