Skolen mellom liv og lære

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Senere års skoleforskning viser at det er for stor avstand mellom liv og lære i norsk grunnskole, det vil si mellom den virkelighet elever og lærere møter i skolens hverdag på den ene siden og skolens intensjoner på den andre siden. Disse intensjonene bygger på pedagogiske ideer som har formet skolens utvikling gjennom store deler av 1900-tallet. Ett trekk karakteriserer denne utviklingen: vendingen fra en formidlingsorientert til en aktivitetsorientert pedagogikk. Dette bygger på den erkjennelse at læring er en aktivitet som krever at elevens indre motivasjon og skaperevne på en eller annen måte må mobiliseres. Likevel får altså ikke skolen dette til å fungere i praksis. Forskerne påviser mye aktivitet i norsk skole, men elevenes læringsutbytte står ikke i et rimelig forhold til aktivitetene. Dette bekreftes i internasjonale skoleundersøkelser som TIMSS og PISA. Dermed har aktivitetspedagogikken ikke uventet kommet i vanry. For det må vel være noe galt med pedagogiske ideer som ikke fungerer i praksis? Kravet om å nedtone betydningen av elevaktivitet og pusse støv av kateterundervis- ningen melder seg dermed med økende styrke.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer